Av Anne Margrethe Vadder, Rovviltets Røst

Representanter for organisasjonen Rovviltets Røst har overvært 2 Teams-møter i rovviltnemda i region 5 den siste tiden, der sakene har vært blant annet skadefelling og lisensfelling av bjørn og jerv. 

– Annonse 3 –

For oss som har overvært disse møtene må vi si det har vært en selsom opplevelse å se hvor tilfeldig en setning som “dersom det under lisensfelling blir felt en binne gis fylkesmannen fullmakt til å avslutte lisensfellinga i områder der det finnes binner” blir utelatt.

Det samme skjedde med setningen “Binne med unge(r) samt hennes unger, er unntatt ifra lisensfellingen”. Her ville forslagsstilleren ha bort de tre ordene “samt hennes unger” fra setningen.  

Avstemmingen er ganske sjokkerende i seg selv, da vi opplever nemdsmedlemmer som både fraværende og uinteresserte. En av medlemmene er f.eks usikker på hva h*n skal stemme og utbryter: “Jeg vet neimen ikke jeg, men er det greit for dere er det greit for meg.” Et annet medlem glemmer å slå av mikrofonen og prater med noen i bakgrunnen, så da det er tid for avstemming har h*n ikke engang hørt hva som har blitt sagt.  

Dette omhandlet altså bjørnebinner i tamreinområder, og vedkommende representant for nemda så altså på den sør-samiske tamreindriften som mye viktigere å verne om enn en eventuell binne med unger, som vi for øvrig hadde 57 individer av i landet i 2019!  Dette er en hårreisende “forvaltningspolitikk” som viser at rovviltnemdene kun setter rein- og beitenæring i høysetet.

Under møtet som omhandlet lisensfelling av jerv, hadde Fylkesmannen i sitt saksfremlegg satt en kvote på 16 jerv, hvorav 10 hunner. 

Dette etter en (forhåpentligvis) gjennomgang og undersøkelse av jervebestanden over tid. 

Det ble imidlertid fremsatt et forslag fra en politiker fra Senterpartiet om nærmest en dobling av uttaket jerv, til 30 individer hvorav 20 hunndyr.  Sånn helt ut av det blå kom forslaget, og argumentet var som vanlig : At det er “mye mer” jerv enn forvaltningen anslår. Dette til tross for usikkerhet rundt enkelte hilokaliteter. 

Under avstemmingen var det ingen spørsmål og ingen som ba om dokumentasjon. Likevel ble det enstemmig vedtatt, et uttak på 30 jerv.  

Man må nesten undre seg over hvor enkelt det er å skalte og valte med rovdyrs liv på en slik lemfeldig måte.

Bjørn har et bestandsmål på 3 ynglinger i region 5. På Rovdata står det nå et bestandsnivå på nettopp 3, men 2,5 i parantes, – i praksis så er egentlig region 5 under målet.

Ut fra antallet hunnbjørn nasjonalt er det beregnet at det ble født sju kull med bjørnunger i 2019. Dette er en reduksjon på ett kull med bjørnunger, sammenlignet med året før (7,7). Vi minner derfor om at bestandsmålet på 13 er langt ifra nådd.

Likevel ser rovviltnemda ingen betenkeligheter med å stryke setninger som omhandler vern av binne med unger med et pennestrøk.

De vedtar også et uttak på 30 (!) jerv uten å argumentere bedre enn at det er “for mange jerv”. 

Ingen dokumentasjon, ingen spørsmål og ingen interesse for annet enn å få felt så mange rovdyr de kan, for å “ta bedre vare på beiteinteressene”. Man må spørre seg hvilke kriterier som burde legges til grunn for å få sitte i rovviltnemdene. Slik de er sammensatt nå er det kun næringsinteresser som blir hensynstatt og det sier de faktisk selv. I det siste møtet den 23. 06 ble dette også sagt: “Vi må ta vare på beiteinteressene på en bedre måte.” 

At nemdene i det hele tatt overlever år etter år etter år, når det er så mange eksempler på at de ikke tar hensyn til rovdyrene i det hele tatt, er for oss en gåte.