Av: Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

– Annonse 3 –

FNs internasjonale jorddag er en viktig markering. Matjorda er vår viktigste ressurs og kapital. 95 prosent av verdens matproduksjon målt i kalorier kommer fra landarealene. Jorda er en viktig del av klimaløsningen. Jordvern er en svært viktig sak for KrF og meg. Ja, mer enn det: Jeg har sagt flere ganger at jeg mener dyrkajord er en slags hellig grunn!

Jordbruksarealene er en knapp ressurs

Landrapporten fra FNs klimapanel, som kom i fjor,  viser at tilgangen til jord, mat og vann er i ferd med å stramme seg til. Verden står overfor store utfordringer med å forvalte og fordele disse ressursene. Verdens matproduksjon må øke med 50-60 prosent innen 2050. Dette kan bli et betydelig problem, siden jordbruksarealene er en knapp og ikke-fornybar ressurs. I tillegg virker klimaendringene negativt på matproduksjon, både i havet og på land, og vannressursene blir knappere, og de overutnyttes.

Utrydde sult, ha matsikkerhet og bedre ernæring

FNs bærekraftsmål nummer to er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. Vi er dessverre langt ifra å nå dette målet. Det er så uendelig mange som 820 millioner som sulter i dag, og de siste årene har antallet dessverre vært økende. Dette er en enorm tragedie, som roper på en løsning. Derfor er det gledelig at årets fredspris går til FNs matvareprogram, for sin innsats i kampen mot sult. God forvaltning av matjorda er viktig i denne kampen.

Alle land må ta i bruk egne ressurser til å produsere mat

FNs klimapanel slår fast:

  • At alle land må ta i bruk alle de ressursene de har til å produsere mat.
  • At landene må tilpasse produksjonen til de naturgitte forholdene.

Det er nettopp dette vi gjør i Norge med vår landbrukspolitikk. I Norge utnytter vi i sum godt de naturgitte mulighetene for matproduksjon. 2/3 av den dyrka jorda vår kan i hovedsak bare brukes til grasdyrking. Dette graset gir vi til kua og sauen, som gjør jobben med å gjøre om dette til menneskemat i form av kjøtt og melk. På den siste tredjedelen av matjorda dyrker vi korn og planter som kan brukes direkte til menneskemat. I et vanlig godt kornår, som i år, er rundt 70 prosent av matkornet vårt dyrket i Norge. Korn som ikke brukes til menneskemat, gir vi til husdyra, som da kan utnytte graset enda bedre. 80 prosent av dyrefôret vårt er norskprodusert.

Jordvern er viktig for selvforsyning

På et gjennomsnittlig norsk frokost- og middagsbord er svært mye av maten produsert i Norge: Det gjelder stort sett alt av melk og melkeprodukter, kjøtt, egg, poteter, gulrøtter, løk, kålrot og mer. Jeg mener vi skal jobbe for å øke selvforsyningen vår enda mer, og det som det da er mulig å produsere mer av er korn, grønnsaker og frukt til menneskemat. Derfor har vi prioritert nettopp det i de to siste jordbruksavtalene.

Hvis vi skal lykkes med å dyrke mer matkorn, frukt og grønt, er vi avhengige av å ta vare på den dyrka jorda, særlig av den beste kvaliteten og i de beste klimasonene. Jeg tror vi må gjøre enda mer for å “vinne hjertene for jordvernet” og få folk til å interessere seg mer for hvordan den maten som vi spiser faktisk blir laget. Det er kanskje særlig viktig i byene hvor mange ikke har nærkontakt med jordbruk til vanlig. Men i byene ser vi en økende interesse for blant annet andelsjordbruk. Nå jobber regjeringen med en strategi for urbant landbruk, og jeg tror det er viktig for at flere skal forstå hvor viktig matjorda vår er for oss.

Jorda er en del av klimaløsningen

Norge er del av det internasjonale samarbeidet for å øke karbonlagring i jorda. Det er et viktig klimatiltak som klimatoppmøtet i Paris pekte på. Både jord, skog, planter og røtter er  del av klimaløsningen. Norsk jord og skog tar i dag opp mer enn halvparten av klimagassutslippene i Norge. Potensialet er enda større. Globalt er det anslått at jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Regjeringen har inngått en klimaavtale med jordbruket for å nå klimamålene. Å øke karboninnholdet i jord er en del av denne avtalen, og vil være viktig for klimaet.

Redusert nedbygging de siste årene

I Danmark er nærmere 60 prosent av landarealet dyrka mark. I Norge er det tilsvarende tallet 3 prosent. Det viser hvor knapp ressurs god matjord er for oss i Norge, og derfor er det avgjørende at vi tar godt vare på den. I regjeringens jordvernstrategi fra 2015 er det et mål om å redusere den årlige nedbyggingen av dyrka jord til under 4 000 dekar per år. Nå har vi hatt tre år på rad hvor vi har nådd målet og bygget ned mindre enn 4 000 dekar. I tillegg dyrker vi hvert år opp over 20 000 dekar i Norge, delvis for å erstatte den jorda som bygges ned. Jeg mener at vi bør vurdere å sette målet for maksimal nedbygging enda lavere. Den vurderingen skal vi gjøre til neste år, sammen med en ny oppdatering av jordvernstrategien.

Jorda er av fundamental betydning for matproduksjon, vannkvalitet, karbonbinding og naturmangfold. Derfor må vi ta vare på den!