Ulv som lakmustest i forvaltningen

Bildet er tatt av Marcel Langthim fra Pixabay
– annonse top –

Akkurat nå foregår det et toppmøte for naturen i Montreal i Canada. Norge vil ha en ambisiøs og forpliktende naturavtale, står det å lese på regjeringens egne sider. 

Av Nina Konst 

Naturmangfold og velfungerende økosystemer er grunnleggende forutsetninger for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Naturen gir menneskene mat og rent vann, hindrer fattigdom, bedrer helsen, stabiliserer klima, skaper arbeidsplasser og gir økonomisk vekst.

– annonse artikkel –

Ifølge Naturpanelet kan vi være på vei mot kollaps av viktige økosystemer, og en million arter står i fare for å dø ut. Dette skyldes først og fremst at naturareal, både på land og i sjø, ødelegges eller endres i et drastisk tempo, men også overhøsting, klimaendringer, forurensing og fremmede arter.

Ikke bindende

Naturavtalen er ikke rettslig bindene, står det på regjeringens sider. Nei vel, tenker jeg. Sikkert betryggende for Norge, som slett ikke har sitt på det tørre når det gjelder å ta vare på naturen og artsmangfoldet.

Lakmusstest

Hva betyr egentlig en naturavtale for Norge? Hvor troverdige er Norge når det gjelder å ivareta naturen?

Jeg mener selve lakmustesten på det må være hvordan Norge forvalter sine «brysomme arter». Står man inne for naturmangfold, eller er det bare store og fine ord? Store rovdyr er nemlig en del av naturmangfoldet og et velfungerende økosystem. Og selv om en art kan være tallrik i andre land, har nasjoner et selvstendig ansvar for å ivareta sine arter.

Ulven er jo den ultimate lakmustesten på dette. Norge har i mange år ført en svært kritikkverdig politikk og en hard forvaltning av dette rovdyret. 

Kritisk truet

Ulven er kritisk truet i Norge. Bestanden er preget av innavl. Forskere mener graden av innavl er så stor at den bare kan reddes av at det kommer flere ulver fra den finsk-russiske populasjonen.

Men hva er det norske myndigheter gjør? Nylig kom det en ulv til Finnmark, en finsk russisk immigrant, som man regner med var et genetisk viktig individ, men denne ulven ble skutt før man i det hele tatt rakk å klage på vedtaket.

(saken fortsetter under bildet)

Illustrasjonsfoto: Foto: PublicDomainPictures fra Pixabay

Brukte helikopter

Ulven ble skutt fra helikopter. Norge bruker altså massive ressurser på å skyte et dyr som er kritisk truet i Norge, istedenfor å bedøve dyret og frakte det til et mer egnet sted. 

Nylig påpekte Naturvernforbundet at det er gitt tillatelse til felling av flere ulver enn det finnes her til lands, av rovviltnemdene og rovdyrnemdene.

Så hvor troverdige er Espen Barth Eide og norske myndigheter når de er i Montereal og snakker om artsmangfold, naturkrise og viktigheten av å verne arter? 

1800-tallspolitikk

Det lyder unektelig hult ut fra et land som fører 1800-talls politikk gjeldende en kritisk truet dyreart. Igjen virker det som om rovdyret skal utryddes, det kamufleres bare med «forvaltning» og «konfliktdempende tiltak».

Alle forstår at det er det rovdyrfiendtlige Senterpartiet som er hovedarkitekten bak denne politikken. Enda verre er det at Arbeiderpartiet går med på dette. Som Klima og miljøminister er Barth Eide sin oppgave å forsvare naturen, men når makt og posisjoner blir viktigere enn selve saken, da er naturen dømt til å tape.

I to runder har staten tapt i retten for uttak av ulv i ulvesonen, men Barth Eide anker for å få fortsette utryddelsespolitikken til SP. 

Stor ståhei

Den 13. desember ble det observert en ulv nær en skole i Øvre Eiker. Stor ståhei. Det blir ekstra vakthold i skolegården og barna skal følges til skolen. På grunn av en streifulv? 

Dette sier litt om hvor mye nordmenn har fjernet seg fra naturen. Vi er ikke vant med å forholde oss til ville dyr. Det spres derfor en irrasjonell frykt, godt hjulpet av en en sensasjonsulten og ukritisk media.

Tusenvis av arter

I andre land er mennesker vant med at bjørner tar seg en dukkert i bassenget eller roter rundt i søpla. Hele samfunnet går ikke av hengslene av den grunn.

Vi lever tross alt på jorda og der finnes det tusenvis av andre arter. I Norge må vi forholde oss til en svært lite farlig fauna sammenlignet med andre land.

Det som er trist er jo at norske myndigheter overhodet ikke kommer til å bedrive noen form for opplysningsarbeid eller holdningskampanje når det gjelder det å akseptere rovdyr.

Svin på skogen

Det er selvsagt ikke bare når det gjelder rovdyra at Norge har «svin på skogen». Det som skjedde med hvalrossen Freya var også en «test» som Norge kom dårlig ut av. 

I Norge kommer det stadig flere arter inn på rødlista. Det gjøres med andre ord for lite og for dårlig jobb for naturen. 

Naturen må vike

Holdningen i Norge ser ut til å være; så lenge vi kan tjene penger, så må naturen vike. Vi ser det når det gjelder hytteutbygging, skogdrift, vindkraft og veiutbygging etc. 

I min hjemby, Lillehammer, skal det bygges en firefeltsmotorvei gjennom naturreservatet Lågendeltaet. I 110 km skal hyttefolket få suse forbi Lillehammer opp til hyttene sine i Hafjell. Dette er selvsagt viktigere enn et unikt våtmarksområde for trekkende, hekkende og overvintrende vannfugler. Et naturreservat skal selvsagt ha det strengeste vernet, men «vesentlige samfunnsinteresser» trumfer dette vernet.

Rovdrift på naturen

«Vår rovdrift på naturen er veldig alvorlig», sier Barth Eide i Montreal. Med tanke på hva slags politikk som føres hjemme høres disse ordene ut som som en dårlig vits.

Den massive nedbyggingen av natur må stoppe, sier Barth Eide når han er utenfor Norge og soler seg i glansen ved å delta på toppmøter. Vi skal visstnok bli mer skånsomme mot naturen. Da må nødvendigvis naturen prioriteres.

Barth Eide kan f.eks. starte med å sette en stopper for raseringen av et naturreservat. 

Flotte ord og taler betyr ingenting. Det må handling til. Naturen skal vernes og beskyttes. Det er livsgrunnlaget vårt og vi må forstå at vi deler denne planeten med andre arter, også de «brysomme» og «uinteressante» artene, som ingen tjener penger på eller har noen egeninteresse av. Naturen har selvsagt egenverdi.

Norge er foreløpig langt fra å bestå «lakmustesten» når det gjelder å ivareta naturen og artsmangfoldet. De flotte ordene til Barth Eide har vi hørt før, de er foreløpig uten verdi.

– annonse nede –