Det har i årenes løp versert mange teorier om opprinnelsen til den skandinaviske ulven, som ble reddet gjennom varig vern gjennom en kongelig resolusjon den 15. mai i 1973.

Sist var leder i rovviltutvalget i Småbrukarlaget, Ståle Stølen, ute i desember og opplyste til nyhetsbyrået NTB at de hadde bedt Miljøverndepartementet DNA-teste en del døde ulver i Norge.

Andre påstander har vært at ulvene i norske og svenske skoger stammer fra franske dyreparker. Nå har Rovdata analysert DNA fra de samme åtte ulvene som det tyske laboratoriet ForGen gjorde før jul, og fant ikke noe nytt om ulvenes opphav.

Samlet peker disse analysene på at hele den skandinaviske ulvebestanden kan føres tilbake til fem ubeslektede ulver av finskrussisk opphav. Det finnes ikke noe grunnlag for å si at ulvene stammer fra dyreparker eller er hybrider, melder Rovdata, som på sine hjemmesider omtaler sine funn slik:

«Før jul i fjor formidlet en rekke medier at ulver i Norge kan stamme fra Latvia, en dyrepark i Paris, og at mange av dem kan være hybrider. Bakgrunnen for den sensasjonelle nyheten var DNA-analyser av åtte blodprøver fra ulv som Telemark Bonde- og Småbrukarlag skal ha sendt til det tyske laboratoriet ForGen.

Rovdata har nå gjennomført tilsvarende DNA-analyser av prøver fra de samme åtte ulvene og finner ikke noe grunnlag for påstandene.

Kun én mitokondrievariant

Det er ikke offentliggjort rådata eller en rapport med resultater fra ForGen-analysene, men i et intervju med Nationen fortalte analyseansvarlig på ForGen at de kun hadde brukt såkalt mitokondrie-DNA i analysene. Dette er DNA som nedarves fra mor til datter, så man kan følge slektskapet bakover i tid fra datter til mor til bestemor osv. ForGen oppgir at de fant flere ulike mitokondrievarianter blant de åtte ulvene.

– Vi har analysert mitokondrie-DNA fra de samme åtte ulvene som tyskerne skal ha analysert, og resultatene viser at det ikke er noe grunnlag for å si noe nytt om opphavet til ulvene i Skandinavia. Som forventet fant vi at alle de sju skandinaviskfødte ulvene i materialet har samme mitokondrievariant som den første ynglende tispa i Skandinavia i 1983. Den åttende ulven var en immigrant som også hadde den samme varianten. Tyskerne på sin side rapporterer om flere ulike varianter, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata. 

I tråd med tidligere forskning

Resultatene fra Rovdata er i tråd med tidligere forskning på den skandinaviske ulvebestanden. Tidlig på 2000-tallet brukte man mitokondrie-DNA for nettopp å si noe om morslinjene i bestanden, og man fant at hele bestanden har samme mitokondrievariant. Den er også svært vanlig i Finland, Russland og Baltikum. og var også den dominerende mitokondrievarianten i den historiske skandinaviske bestanden.

– Siden den samme mitokondrievarianten er utbredt over store geografiske områder i Nord-Europa, kan den ikke alene brukes til å si noe om opphavet til skandinaviske ulver. For selv om den finnes i Skandinavia og eventuelt i en dyrepark i Paris, så betyr ikke det at skandinavisk ulv stammer fra dyreparken. Det betyr bare at de begge deler en mange tusen år gammel mitokondrievariant, sammen med mange andre ulver i Nord-Europa, forklarer Flagstad.

Bestandsovervåkingen vil oppdage hybrider

Siden samtlige skandinaviske ulver har den samme mitokondrievarianten, er analyse av mitokondrie-DNA naturlig nok ikke en prioritert oppgave i det daglige overvåkingsarbeidet av ulv i Norge. Rovdata anvender i stedet en analysemetode som henter fram DNA-profiler for hvert individ.

– Vi har likevel kontroll på opprinnelsen til ulvene, fordi alle resultater relateres til et komplett slektstre for bestanden. Sånn sett vil vi umiddelbart oppdage om det har kommet til nye immigranter eller endog hybrider mellom ulv og hund. Årsaken er at disse har andre varianter på de genetiske markørene som anvendes. Det ble ikke funnet hybrider i noen av de åtte prøvene, forteller Flagstad.

Usikkerhet rundt innsamling og prøvehåndtering

Det opplyses i media at Telemark Bonde- og Småbrukarlag har mottatt blod på filler anonymt i posten, tørket opp fra bakken ved skutte ulver. De er deretter videresendt til Tyskland.

– Hvis dette stemmer, ser jeg flere utfordringer. En ting er usikkerheten knyttet til opprinnelsen (sted og dato) til de innsendte prøvene, hvis de er levert inn anonymt. Et vel så viktig poeng er at prøvene kan bli forurenset av annet DNA under innsamling, frakt og oppbevaring, for eksempel fra hund, sier Flagstad.

– Alle som har jobbet med mitokondrie-DNA vet at slike analyser er sensitive til forurensing, og det at tyskerne rapporterer om flere ulike mitokondrievarianter i dette materialet, tyder på at noen av prøvene kan være forurenset, utdyper han.

Omstridt laboratorium

Det er ikke første gang det er kontroverser rundt ulveprøver analysert hos ForGen. De har tidligere kjørt analyser av tyske, franske og sveitsiske ulver, og i alle tilfeller formidles den samme historien, at ulvene har betydelige innslag av hund i sine slektslinjer. Tyske og franske forskningslaboratorier har gått i rette med disse resultatene og påvist en betydelig feilprosent fra ForGens analyser.

– Analysene av de åtte skandinaviske ulvene synes også å inneholde feil, all den tid de rapporterer om flere mitokondrievarianter, sier Flagstad.

Har sporet gener fra nabobestandene i øst

Tidligere forskning på de skandinaviske ulvenes opprinnelse har benyttet seg av et bredt utvalg av metoder. Fra såkalte mikrosatelitter har man utarbeidet individuelle DNA-profiler, mens analyse av mitokondrie-DNA og Y-kromosomet følger henholdsvis mors- og farslinjene i bestanden. De siste årene har man også satt i gang enda mer omfattende kartlegging av ulvens gener gjennom såkalt helgenomsekvensering.

Samlet peker disse analysene på at hele den skandinaviske ulvebestanden kan føres tilbake til fem ubeslektede ulver av finskrussisk opphav.

Avventer ny granskning av ulvenes opphav

Under behandlingen av den siste Stortingsmeldingen på ulv ble det bestemt at opphavsspørsmålet skulle granskes på ny, i en uavhengig DNA-basert undersøkelse. Oppdraget ble gitt til Vitenskapsmuseet ved NTNU, som er forventet å levere sine konklusjoner i løpet av de nærmeste par årene.

Alle som er interessert i spørsmålet om de skandinaviske ulvenes opprinnelse bør følge med på Vitenskapsmuseets analyser knyttet til problemstillingen.»

LEGG IGJEN SVAR

Vennligst skriv din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her