Jerven er kjent som et beryktet rovdyr, men ryktet som lystmorder viser seg nå å være sterkt overdrevet, i følge en ny studie. To av tre tilfeller er det kadaver jerven kommer over. Jerven dreper med andre ord kun ett av tre byttedyr for egen hånd.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har undersøkt jervens matvater i fire ulike områder i nordlige Norge og Sverige. Nærmere bestemt i Nord-Trøndelag, Troms, Finnmark og Norrbotten.

– Jerven er et av de fire store rovdyrene i Skandinavia. Arten er en beryktet predator, men ny forskning viser imidlertid at den ofte ikke dreper byttet selv – i studieperioden drepte merkede individer kun en tredjedel av alle byttedyr de spiste. Ofte spiser jerven kadaver som den finner eller stjeler fra andre.

– Jerven er et stort rovdyr, det største medlemmet av mårfamilien, og omtales gjerne i samme åndedrag som gaupe, brunbjørn og ulv. Man kan med jevne mellomrom se oppslag i media om beitedyr tatt av jerv, men hva spiser jerven og hvor ofte dreper den egentlig? Det skriver NINA på nett.

Merket og fulgte jerv
Forskerne merket i alt 41 jerver med GPS-halsbånd i de fire studieområdene og gikk underveis inn og undersøkte blant annet hva jerven spiser og hvor ofte.

Studieområdene ble valgt for å representere ulike miljø som jerven opplever i midtre og nordligere deler av Skandinavia. Det gjelder både av hensyn til klima, tetthet av byttedyr (inkludert tamrein), forekomst av andre rovdyr, og så videre. På denne måten fikk man mulighet til å se hvordan ulike forhold påvirket dietten.

Spiste ofte tamrein
Ikke overraskende viste feltdataene at tamrein er en viktig matkilde for jerv i nordlige Skandinavia.  Det var imidlertid stor variasjon mellom de ulike studieområdene.

– Mens tamrein utgjorde 87-95 prosent av dietten i de nordligste områdene, var tilsvarende tall 40 prosent for Nord-Trøndelag. I trønderfylket står elgkjøtt høyt på menyen, som jerven får fra kadaver og slakterester fra jakt, forklarer Jenny Mattisson, forsker i NINA og en av forskerne bak studien.

Åtseleter av rang
Et av de viktigste spørsmålene i studien var hvor ofte jerven drepte byttedyret selv og hvor ofte den spiste åtsler drept av andre dyr eller som var døde av andre årsaker.

– I det store bildet så vi at jerven dreper en del byttedyr, men at den først og fremst er en åtseleter. Den drepte omtrent en tredjedel av alle dyrene den spiste, resten var åtsler som den fant, forklarer Mattisson.

Drepte flest reinkalver
Åtsler er en svært viktig matkilde både sommer som vinter, men forskerne fant stor variasjon mellom studieområdene. I Vest-Finnmark drepte jervene i større grad byttedyrene selv om sommeren. Denne høye drapstakten kan forklares med at det er større tetthet av rein og at reinkalvene var mindre i dette området på sommeren, enn i noen av de andre studieområdene.

– Av alle dyrene som jervene drepte selv, var det høyest innslag av reinkalver, som de tok under sommermånedene. Det viser at hvor mange tamrein jerven dreper avhenger av antallet rein og reinens kondisjon i området, samt tilgang på alternative matkilder. Høye tettheter av tamrein påvirker kalvenes kondisjon negativt, noen som øker jervens drapstakt på reinkalver sommerstid, forklarer Mattisson.

Om vinteren var det lavere drapstakter på rein enn om sommeren, og på vinteren var det ingen sammenheng mellom reinens kondisjon og hvor mange rein jerven tok. Dette bekrefter at jerven er fleksibel jeger vinterstid og utnytter, fra jervens perspektiv, gunstige vær- og snøforhold for å ta rein.

Tilpasser seg matfatet
Mens tamrein viste seg å være det viktigste byttedyret for jerv i nordlige Skandinavia, var det også en rekke andre matkilder på menyen, som elgkadavre, smågnagere, krekling, multe og fallhorn fra hjortevilt. Det må presiseres at metodikken som er benyttet i mindre grad har fanget opp små fødeemner, som for eksempel smågnagere og bær.

I Nord-Sverige var gaupedrepte rein et svært viktig innslag i jervens diett, men dette viste seg å være mindre viktig i de norske studieområdene.

– Totalt sett så vi at jerven er fleksibel og tilpasser sin diett ut fra det lokale matfatet, sier John Odden, seniorforsker på NINA og leder for den norske delen av studiet.

Han understreker at man for Sør-Norges del har mindre kunnskap om jervens diett, deriblant om hvor ofte jerven dreper sau i fjellområdene. Dette trengs det mer kunnskap om.

Jerv spiser på død sau i Meråker kommune. Foto: http://viltkamera.nina.no/

 

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

LEGG IGJEN SVAR

Vennligst skriv din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her