Jervens herjinger kan enkelt reduseres

jerv
Foto: Carl Nordberg | Statens naturoppsyn

Nesten halvparten av skadene jerven gjør på sau blir påvist fra 1. september og ut året. Å sanke sauene tidligere i områder hvor jerven har prioritet er et av tiltakene som sannsynligvis kan redusere tapene betydelig.

Det melder Miljøverndirektoratet som viser til statistikk som viser at mer enn åtte av ti skader forårsaket av jerv blir påvist fra 1. august og ut året, og nesten halvparten skjer etter 1. september.

Å ta for seg jerveskadene blir ekstra interessant fordi jerven er den av de fredete rovviltartene som gjør mest skade på sau og lam. I fjor ble hele 37 prosent av erstattede sauer og lam erstattet som følge av jerveskader.

Jerven hamstrer mat

– Jerven spiser både åtsler og dreper byttet selv. Samtidig ligger det i atferden at den hamstrer, og utover høsten gjemmer jerven mat på ulike steder for å kunne bruke i løpet av vinteren. Dette er nok hovedårsaken til at vi ser en betydelig økning i jerveskader på høsten, sier direktør Pål Prestrud i Statens naturoppsyn (SNO), som er Miljødirektoratets feltapparat.

Det kan også tenkes at en større andel av døde sauer og lam blir funnet igjen på høsten, fordi mye folk er involvert i sanking og at det er jegere ute i terrenget.

Bjørn og gaupe

For bjørn og gaupe ser SNO mindre variasjon gjennom beitesesongen, mens det påvises mest skader forårsaket av ulv i juni. Da slippes det meste av sau på utmarksbeite, samtidig som mange unge ulver vandrer rundt omkring i landet på denne tiden av året. Vandringen gjør det vanskelig å forutsi i hvilke områder det vil oppstå skader.

Kongeørn gjør mest skade om våren

Kongeørnen forårsaker mest skade på våren og tidlig sommer. Da er lammene små, og på sitt mest sårbare, samtidig som at kongeørnen har en travel tid med unger i reiret som skal ha mat.

Tydelige soner for rovvilt og beitedyr

Stortinget fastslo i 2004 en todelt målsetting for konflikten mellom rovvilt og husdyr: Vi skal oppnå bestandsmålene for rovviltartene, samtidig som skadene på husdyr og tamrein holdes på et lavest mulig nivå.

Et viktig virkemiddel var å opprettholde en tydelig soneforvaltning, med geografiske avgrensede områder for rovdyr og områder som er prioritert til beitedyr. I Stortingets rovviltforlik fra 2011 er målsetningen om denne soneforvaltningen gjort enda tydeligere, og det er presisert at beitenæringen skal tilpasse seg forekomsten av rovvilt i de områdene hvor rovvilt er prioritert.

Sanke tidligere i jerveområder

– Å sanke sauen tidligere fra utmarksbeite i områder hvor jerven har prioritet vil i så måte være et tiltak som kan bidra til å redusere tapene betydelig, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

I dag gis det økonomisk støtte til ulike tiltak som skal forhindre tap av sau til rovvilt. Disse bør målrettes i større grad, slik at bønder i forvaltningsområdene for jerv får kompensasjon for å sanke sauen tidligere. Dette kan være støtte til å ta i bruk beredskapsareal, og til å få dekket fôrkostnader ved tidlig nedsanking. På denne måten er det mulig å forhindre tap forårsaket av jerv.

Jo tidligere man sanker, jo flere jervetap unngår man. Selv om tiltaket primært er rettet mot jerveskader, vil det også ha effekt på skader som andre rovviltarter gjør.

Effektiv bruk av virkemidler

Det er de regionale rovviltnemndene som fastsetter hvor sauedrift og utmarksbeite skal prioriteres, og i hvilke områder det må legges til rette for at rovviltet når bestandsmålene sine. Formålet er å skille rovvilt og beitedyr i størst mulig grad, så det oppstår færrest mulig konflikter.

– Forvaltningsområdene for rovviltartene må være tilpasset artenes arealkrav, og områdene for de ulike artene bør overlappe hverandre. På den måten kan man sikre en mest mulig effektiv bruk av virkemidlene for å redusere tap. Samtidig betyr det at rovviltnemndene noen ganger må ta upopulære valg, for å oppnå et god resultat totalt sett, sier Yngve Svarte.

TAP TIL ROVVILT

  • Det er en rekke ulike årsaker til at sauer dør på utmarksbeite, men tap forårsaket av bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn gir bonden rett til erstatning.

  • Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO) undersøker innmeldte døde eller skadede dyr, for å avdekke om fredet rovvilt står bak.

  • Siden 2010 har SNO påvist over 11 000 skader på sau og lam forårsaket av de fem nevnte fredete rovviltartene. Over tid gir det et godt bilde på når de ulike artene tar mest beitedyr.

Kilde: Miljødirektoratet

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here