Bygdefolks til tider enorme engasjement mot ulv i norsk natur handler egentlig ikke om selve ulven. Ulven er heller et symbol på en utvikling i bygdene som bygdefolk selv ikke liker.

Det går fram av forskning som sosiolog og seniorforsker Ketil Skogan ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kommet fram til.

For utenforstående vil man uten sammenligning for øvrig kunne si at det er en sammenlignende situasjon der mislykkede menn retter sitt hat mot kvinner, innvandrere og islam. Dette er ikke noe forskeren står inne for, men som tidligere er påstått i andre sammenhenger.

Dersom vi går til forskning til NINA-sosiologen, mener han at engasjementet mot ulv ikke handler så mye om ulven. «For mange motstandere er ulven heller et symbol på en utvikling mange i disse områdene ikke liker. Blant alle faklene som lyste opp kveldsmørket, var plakater med budskapene «Rovdyr eller folk i distriktene?», «Uten beitedyr dør bygda» og «Skyt ulven», ifølge Aftenposten. I takt ropte demonstrantene «nok er nok». Det skriver forskning.no i en artikkel der redaksjonen har publisert i forståelse med Norges Forskningsråd.

Forskeren har brukt store ressurser på studier i lokalsamfunn i typiske utkantstrøk. Det omfatter både fokusgrupper og intervjuer. En nasjonal spørreundersøkelse er også gjennomført.

– Ulvepolitikken oppfattes å være tett forbundet med maktforholdet mellom by og land. Her blir ulven og ulveforvaltningen innvevd som konflikttema. Noen grupper på landsbygda – men ikke alle – føler at hele livet på bygda er truet. Det handler om følelsen av å miste råderetten av utmarken og den moralske kontrollen over naturressurser. Nå skal «alt» vernes, og mange som ikke direkte berøres selv, reagerer sterkt, sier han i artikkelen.

Samtidig understreker forskeren at mange på landsbygda liker ulven. I fjor gjorde han et viktig funn der det viste seg at en persons holdninger til ulv viste seg å ha veldig lite med egne erfaringer med ulv å gjøre.

– Det er ingen automatikk i at om du personlig har møtt eller blitt skremt av en ulv, så har du en bestemt holdning til ulver. To identiske erfaringer med ulv kan tolkes og konkluderes på helt forskjellige måter av to personer. Begge får det samme adrenalinkicket og blir kanskje redd i øyeblikket, men den ene kan etterpå tenke på det som en flott opplevelse, mens den andre kan oppsummere det som veldig negativt. Det preger ikke noen av deres holdninger til naturvernpolitikk, sier Skogen i artikkelen. Det betyr at en person som ønsker å vene ulven, fortsatt vil innestå for den holdningen. Mens en ulvemotstander fortsatt vil være for å skyte flere ulver.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here