NOAH reagerer sterkt på forslag til ny viltforskrift, og mener den ikke tar hensyn til dyrevelferdsloven eller advarsler om kritisk tilstand for ville dyr.

– Miljødirektoratet vil tillate at enhver grunneier kan ta livet av dyr og fugler i yngletiden som såkalt skadefelling. Synes man for eksempel at kjøttmeisen er irriterende eller at grevlingen graver i plenen, kan man «av eget tiltak» ta livet av dem. Hvis avliving av dyr virkelig skal være «siste utvei«, slik Miljødirektoratet hevder i media, henger det ikke juridisk på greip at hvem som helst skal gjøre den vurderingen hjemme i egen hage – det må overlates til biologisk fagkompetanse, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH.

Organisasjonen mener at skadefelling i yngletiden på ingen måte kan avgjøres av privatpersoner, men er også svært skeptiske til det kommunale nivået.

– I noen kommuner har man gode fagfolk som er flinke til å gi råd om alternativer til avliving, og dyrenes biologi. Men andre kommuner har ikke denne type kompetanse og gir skadefelling over en lav sko. NOAH har i årevis klaget på slike vedtak og fått medhold i flere. Vi har også årlig sendt ut et brev til kommunene med oppfordring om å stramme inn skadefellingspraksisen. Noen kommuner er rett og slett ikke egnet til å ha ansvar for ville dyrs liv, sier Martinsen i en pressemelding.

NOAH reagerer sterkt på paradokset at Miljødirektoratet vil tillate at man fanger inn ville dyr for å oppdrette dem for jakttrening, jakt eller kjøttproduksjon – men samtidig nærmest vil forby å hjelpe skadde ville dyr fordi de “lett vil lide i fangenskap”:

– Viltforskriften har nå tatt en rekke praksiser som har foregått i en gråsone dels på kant med, og dels i strid med gjeldende regelverk for dyr, og satt sitt godkjenningsstempel på det – helt uten faglig underbygging. NOAH sikter særlig til praksis med å fange inn ville dyr for å oppdrette dem i fangenskap for kjøttproduksjon eller jaktformål. Det er helt uforståelig at Miljødirektoratet selv uttrykker at ville dyr «lett vil lide» i fangenskap, og likevel ønsker å tillate å fange inn ville dyr og holde dem i fangenskap for slike formål. Til og med rødlistede ryper og harer skal man kunne fange inn og holde for jaktformål. Samtidig påstår de at kortvarig rehabilitering av skadde, ville dyr er noe som bør hindres. Men at folk vil hjelpe dyr i nød er bra og viktig, og ingenting man skal forby. At direktoratet vil gi kommunen myndighet til å vurdere om et dyr skal kunne hjelpes eller ikke, tyder på dårlig faglig forankring. Å vurdere et skadet dyr er en veterinæroppgave, ikke en kommuneoppgave. Man velger her å se bort ifra at det er veterinærene som har kunnskap om dette, sier Martinsen, som selv er veterinær og har deltatt i en rekke rehabiliteringsprosjekter for ville dyr.

NOAH er sterkt bekymret for at Miljødirektoratet ser ut til å ville forbigå Dyrevelferdsloven på flere punkter:

– På mange områder har Miljødirektoratet valgt å se helt bort i fra lovverk som allerede finnes under dyrevelferdsloven. De vil gi seg selv myndighet til å tillate og selv utøve feltforskning på dyr som f.eks. merking av ville dyr – og ser bort ifra at dette krever tillatelse fra Mattilsynet under forskrift om forsøk på dyr. De vil gi seg selv myndighet til å tillate innfangning av ville dyr fra norsk natur for hold i dyrepark – tilsynelatende uten å ta hensyn til at dette krever tillatelse fra Mattilsynet under forskrift om fremvisning av dyr. Og de vil tillate hold av rev i bur fra pelsdyroppdrett, for jakttrening – til tross for at hold av rev i bur for pelsdyroppdrett nylig er blitt forbudt og skal avvikles om få år. Det er som om ikke Miljødirektoratet kjenner norsk dyrevelferdsregelverk, uttaler Martinsen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here