I et leserinnlegg i Varden skriver Robert Hult at den økende politiske innblandingen i forskningen er svært konfliktdrivende. I ei tid hvor det kan virke som om politikere hører mer på synsere enn forskere, er det selvsagt ikke rart konflikten er stigende, mener han.

Han skriver i innlegget at revolusjonære konspirasjonsteoretikere og fanatiske sofasynsere med sau og ku, har bragt konflikten til himmels.

– De hevder at de via et tysk firma som aldri har publisert en vitenskapelig artikkel, sitter på dokumentasjon som kan bevise at norsk ulv stammer fra dyreparker i utlandet. Firmaet skal, ifølge det som er kommet fram i media, ha analysert morlinjen for sju skandinaviske ulver (bl.a. begge Slettåsulvene), og stikk i strid med all tidligere forskning, knyttet opprinnelsen til en dyrepark i Paris. Dersom disse «revolusjonerende» opplysningene stemmer, vil det i realiteten si at genetikere både på Rovdata og andre steder i verden må skrinlegge alle fremtidige prosjekter og se seg om etter ny jobb, skriver han.

– Debatten er for det meste styrt av myter knyttet opp mot «Prosjekt varg». Noen holder såkalte foredrag om «Prosjekt varg» og bruker beskrivelsen av planleggingen som «dokumentasjon» på at utsetting av ulv har funnet sted, noe som selvsagt er svært villedende. For ordens skyld vil jeg redegjøre for hva dette prosjektet egentlig gikk ut på.

Her gjengir vi resten av resten av leserinnlegget hans i Varden:

«Prosjekt Varg» var en arbeidsgruppe som ble startet av det svenske Naturvernforbundet i 1971, for å bevare den skandinaviske ulvestammen. Målet var å avle opp en såkalt “fennoskandisk” ulvestamme i dyreparker, som senere skulle slippes ut i naturen. Det var imidlertid mange utfordringer knyttet opp imot «Prosjekt varg». Det ville tatt mange år før de første ulvene eventuelt kunne settes ut, det var stor motstand mot prosjektet og det ville ha kostet flere millioner å fullføre det. Det ble gjennomført grundig informasjonsarbeid om ulvens biologi og vandringsmønster og det ble diskutert om en eventuell utsetting av ulv på sikt ville være mulig å gjennomføre.

Dyr som vokser opp i fangenskap har selvfølgelig ikke de erfaringene de trenger for å nedlegge byttedyr. Muligheten for å bygge kjempestore hegn hvor ulvene eventuelt kunne fores opp ble vurdert. Tilgang til byttedyr er en av de viktigste faktorene for ulvens valg av habitat, og stedene man anså som ideelle til å slippe ut ulv var derfor områder som ulv av naturlige årsaker selv ville brukt i dannelse av nye revir. Det er derfor ingen overraskelse at ynglingen som angivelig ble dokumentert i 1976 var i et av de på forhånd utpekte områdene. Det dokumenterer kun at gruppen i «Prosjekt varg» hadde gjort en grundig utredning når det gjaldt å finne områder som ville være egnet for videreføring av prosjektet.

Undertegnede har, foruten å sitte på originaldokumenter for prosjektet, også vært i kontakt med en av initiativtakerne til «Prosjekt varg», Anders Bjärvall. Han fortalte at planene i «Prosjekt varg» aldri ble gjennomført. Han fortalte også at det ble oppdaget en øyesykdom «retinal dysplasi» hos valpene man hadde ment å avle opp i hegn, disse ble avlivet. Da det i tillegg og tre år etter starten av prosjektet ble dokumentert yngling av ulv i grensetraktene, ble det ansett som ikke hensiktsmessig å fortsette. «Prosjekt varg» ble skrinlagt, men konspirasjonsteoriene, vandrehistoriene og mytene lever dessverre videre i beste velgående.

LEGG IGJEN SVAR

Vennligst skriv din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her