Det finnes ingen langsiktig plan for å redusere landets klimagassutslipp med 40 prosent, slik Norge har lovet. Andre land, som Sverige, Storbritannia og Frankrike, har tatt ledertrøya og ligger foran oss på veien mot fornybarsamfunnet. Dette må regjeringen rette på.

Av generalsekretær Nina Jensen i WWF

De neste femten årene er skjebneår for jordas klima. Hva vi gjør og ikke gjør med klimautslippene kommer til å få enorme virkninger for folk og natur på jorda, både i vår egen tid og flere århundrer framover. Men i den norske regjeringens statsbudsjett er det ingen plan for hvordan vi skal få redusert våre klimautslipp. Og i nasjonalbudsjettets tabell for «Utslipp og opptak av klimagasser i Norge etter sektor» står det at utslippene av klimagasser vil øke med et par prosent i 2020. Ti år senere, i 2030, regner de med at de har sunket litegrann igjen, til litt under dagens nivå. Denne manglende innsatsen kan ikke Norge være bekjent av.

Vil ha karbonbudsjetter som viser maks utslipp i en periode
For det første; for å holde løftene vi har gitt til FN-landene og for å kunne pynte oss med tittelen «brobygger» i den internasjonale klimakampen, så må vi ha en plan. Vi mener den beste måten å lage en slik plan på, er å innføre karbonbudsjetter: Altså budsjetter som angir hvor høye utslippene kan være i en bestemt periode. I Storbritannia har slike budsjetter blitt et svært viktig verktøy i klimapolitikken.
I fjor var utslippene av klimagasser i Norge på 53,8 millioner tonn. Det betyr at utslippene har økt med 3,5 prosent siden 1990. I statsbudsjettet legges det opp til å fortsette økningen fram mot 2030. Andre land tar et helt annet grep; Sveriges utslipp er på vei ned, de har redusert sine utslipp med 20 prosent siden 1990. Frankrike har også tatt store grep for å få ned sine utslipp.

Viser at utslippene skal ned og hvor mye
Britene på sin side har en langsiktig plan og akkurat nå diskuterer de forpliktende karbonbudsjetter for perioden 2028-32. Britenes Committee on Climate Change regner det som sannsynlig at britiske klimautslipp i 2030 vil ha sunket med 54 prosent sammenlignet med 1990. Britene vedtar forpliktende karbonbudsjetter for femårsperioder. Budsjettene fram til 2028 er altså vedtatt allerede – og de viser alle og enhver både at utslippene skal ned og hvor mye de skal ned. Flere land har innført egne klimalover etter britisk modell.
Norge trenger et sterkere styringsverktøy, der målene vises i periodevise karbonbudsjetter. Hvert departement må forholde seg til et karbonbudsjett og statsrådene må gjøres ansvarlige for å overholde målene. Målene må være konkrete, kortsiktige og etterprøvbare. Slik kan vi sikre oss for måloppnåelse også i forhold til de framtidige forpliktelsene i EUs klimarammeverk.

Ny klimalov underveis, bør følge britisk modell
Det er viktig at alle deler av samfunnet får et tydelig ansvar for å ta sin del av utslippsreduksjonene. Mål og delmål på klimaområdet må ligge som premiss for langsiktige planer og for hvert års statsbudsjett.
Etter stort påtrykk fra blant annet WWF, ble det tidligere i år fattet et stortingsvedtak om at også Norge skal få en klimalov. Dette skal skje i løpet av denne stortingsperioden, neste år kommer den på høring. WWF mener at den norske loven må følge den britiske modellen, som inneholder langsiktige mål, karbonbudsjetter, årlig rapportering og en uavhengig kontrollkomité.

Norge har gjort en avtale om å redusere sine utslipp av klimagasser tilsvarende 40 prosent innen 2030. Dette er et løfte.  Det vil si at Norge skal kutte tilsvarende 22.6 millioner tonn CO2 de neste 15 årene. Norge har hatt klimamål de siste 25 årene, uten at våre utslipp har gått ned noe som helst.

Ikke bare love, men levere
Regjeringens forslag til budsjett viser at klimakutt i Norge egentlig ikke er prioritert. Det voldsomme gapet mellom de politiske målene og regjeringens planer tenker de å dekke ved å kjøpe klimakvoter i utlandet. Men nå må vi slutte å planlegge for at det grønne skiftet bare skal skje utenlands. Regjeringen ønsker å knytte norske klimamål til EU-systemet. Da må vi levere utslippskutt i en helt annen klasse enn det vi har sett til nå. En klimalov med strenge karbonbudsjetter er det verktøyet som kan gjøre at vi ikke bare lover, men leverer.

Denne kronikken sto første gang på trykk i VG den 23.10.2015

LEGG IGJEN SVAR

Vennligst skriv din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her