– annonse 2 –

Høyesterett har avsagt dom i saken der Staten ved Klima- og miljødepartementet anket en dom i Borgarting lagmannsrett, hvor Stiftelsen WWF Verdens naturfond hadde saksøkt staten.

Norsk bondelag, Norskog, Norges Skogeierforbund og Utmarkskommunenens sammenslutnign har alle vært partshjelper for Staten.

– Annonse 3 –

Her kan du lese hele dommen fra Høyesterett.

NRK skriver at dommen innebærer at terskelen for felling av ulv kan settes lavere utenfor ulvesonen.

WWF gikk i 2017 til sak mot Staten fordi organisasjonen mente at det ble skutt for mange ulv. De mente dessuten at to ulveflokker ikke skulle vært skutt.

Den juridiske prosessen rundt søksmålet endte med at WWF tapte søksmålet i tingretten, men fikk delvis medhold i lagmannsretten. Saken har siden vært behandlet av Høyesterett.

Ifølge NRKs vurdering av dommen i Høyesterett, var vedtakene om skyting av ulv med hjemmel i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, ikke i strid med Bernkonvensjonen. Skyting av ulv har ikke truet ulvebestandens overlevelse, ifølge Høyesterett, som viser til at et av vedtakene oppfylte formålet med å avverge husdyrskade og ivareta offentlige interesser av vesentlig betydning.

Andre medier skriver at de cirka 30 ulvefellingene søksmålet omfattet, ikke har truet ulvebestandens overlevelse. NTB refererer at Høyesterett mener at det ikke var andre alternativer enn felling av ulvene som WWF var uenig i felling av.

WWF fikk i lagmannsretten medhold i at det for ulvefelling ikke konkret var påvist at felling var nødvendig for å ivareta offentlige interesser av offentlig betydning. Høyesterett har nå kommet fram til motsatt konklusjon.

Sees sammen med svensk ulv

Høyesterett er enig at det skal være en norsk ulvebestand, men at den skal sees i sammenheng med den svenske bestanden.

– For det første lå det nevnte svenske bestandsmålet høyere enn nødvendig for å hindre at bestandens overlevelse trues. For det andre er det i vedtakene redegjort for at de ulvene som ble besluttet felt, ikke ble ansett for å ha høy genetisk verdi. Det gjaldt særlig ulvene i revirvedtaket, hvor det forelå genetisk informasjon. Heller ikke denne vurderingen har jeg grunnlag for å sette til side. For det tredje baserte Miljødirektoratet sin tilrådning på at ulvebestanden forvaltes «i øvre del av intervallet» i det norske bestandsmålet, for å demme opp for faren for innavl. Og endelig, for det fjerde, skulle immigrantforutsetningen vise seg å svikte i årene som fulgte, måtte
det kunne legges til grunn at bestandens overlevelse likevel kunne sikres gjennom å begrense – og om nødvendig unnlate – felling i senere år, heter det i dommen fra Høyesterett.

Høyesterett bruker flere steder i sin dom uttrykket den sør-skandinaviske ulvebestanden, og mener at de omtalte forholdene i søksmålet fra WWF ikke har truet denne bestanden.

En naturtragedie

Til NTB sier generalsekretær Karoline Andaur at ulvedommen i Høyesterett er en naturtragedie. Hun omtaler dommen som en nedslående historisk hendelse for naturen, etter at Høyesterett har slått fast at flere omstridte vedtak om ulvefellinger i 2017 og 2018 faktisk var lovlige.

– I dag er vi vitne til en helt konkret og svært nedslående historisk hendelse for naturen. Med denne dommen vil ulven i Norge forbli kritisk truet i overskuelig fremtid. Det som er det største tragedien med denne dommen, det virkelig svarte kapitlet, er at den er en del av en utvikling hvor naturen alltid taper i møte med alle andre interesser, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, til NTB.

– annonse 4 –
Forrige artikkel– Ny rødliste viser at det haster å øke beskyttelsen av ville dyr
Neste artikkel– Rettssystemet svikter natur og dyr