Gavepakke til reirplyndrere

Hubro. Foto: iStock

Norsk ornitologisk forening er i harnisk over regjeringens nye forslag som de mener vil gi dårligere skjerming av opplysninger om sensitive arter. Om forslage blir vedtatt vil det være en gavepakke til reirplyndrere.

Miljødirektoratet kom den 21. oktober med en høring rundt retningslinjene som regulerer informasjon om blant annet sensitive arter i norsk fauna. Norsk ornitologisk forening (NOF) mener forslaget er oppsiktsvekkende. Om endringen blir vedtatt vil arter som hubro og jaktfalk bli utsatt for økt reirplyndring og mer forstyrrelse for slike arter.

– Utgangspunktet for retningslinjene er at all informasjon om biologisk mangfold som finnes hos ulike offentlige etater skal være tilgjengelig for alle. I noen tilfeller kan det imidlertid være nødvendig å begrense tilgangen til stedfestet artsinformasjon, for eksempel hvis informasjonen kan lette gjennomføring av straffbare eller skadelige handlinger, skriver NOF på sine hjemmesider.

– Den offentlige forvaltningen skal generelt ha et større innsyn, som de får tilgang til gjennom en tilpasset passordbeskyttet innsynsløsning. Det er tenkt at tilgangen skal avgrenses spesifikt etter forvaltningsorganets virkeområde (kommune, fylke, nasjonalt). For enkelte spesielt sensitive arter (dverggås, jaktfalk og snøugle), vil kun det høyeste nivået av rettighetshavere (særskilt utpekte forvaltningsorganer; primært enkelte av Miljødirektoratets og fylkesmennenes personell) gis innsyn. NOF er i utgangspunktet positiv til denne innsynsløsningen, men har store betenkeligheter til forslagene om hvilke arter som bør skjermes og hvilke maskeringsruter som bør anvendes, heter det.

«Hensikten med skjerming av artsfunn generelt må være at man ikke skal kunne finne de aktuelle lokalitetene for artene på bakgrunn av offentlig tilgjengelig informasjon. For arter som er godt synlige eller som ellers er lette å finne, er det dermed viktig at skjerming i areal er tilstrekkelig. Blant de 21 fugleartene som er vurdert som «sensitive» i Miljødirektoratets høringsforslag er rovfugler og ugler i overvekt. Disse artsgruppene er som følge av sin relative fåtallighet, lave toleranse for forstyrrelser og høye krav til hekkehabitat spesielt utsatt for inngrep som følge av sterke samfunnsinteresser, eller i form av ulike typer forstyrrelser eller faunakriminalitet. Med dagens skjermingsnivå er all stedfestet informasjon om hekkeplasser for disse artene unntatt offentlighet (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Direktoratets nye forslag til innsyn innebærer til dels sterke reduksjoner i skjerming av alle artene. NOF er bekymret for konsekvensene av dette, og stiller samtidig et stort spørsmålstegn til begrunnelsen for hvilke maskeringsruter som skal benyttes. For eksempel foreslås maskeringsruter på 64×64 km for snøugle og dverggås, mens forslaget for slagugle er på kun 1×1 km! Også for sivhauk foreslås en maskering på 1×1 km, og for en rekke arter (lappugle, vepsevåk, fjellvåk, myrhauk, hønsehauk, havørn og lerkefalk) foreslås maskeringer på kun 2×2 km. For flere av disse artene innebærer denne «maskeringen» i realiteten full offentliggjøring av funn, og en kraftig økt risiko for faunakriminalitet og økt forstyrrelse for noen av de mest ettertraktede artene. Dette vil utvilsomt medføre at hekkerelaterte observasjoner av disse artene i langt mindre grad deles med offentlig forvaltning enn de gjør i dag. Dette vil igjen kunne få store negative konsekvenser for den innsamlingen av stedfestet informasjon om fugler som gjøres av NOFs medlemmer. En av de store utfordringene vi står overfor de neste to årene er innsamling av stedfestede hekkerelaterte data for alle norske hekkefugler til et nytt nasjonalt hekkeatlas, og som bidrag til det andre store europeiske hekkeatlaset. En hekkeatlasmodul lanseres snart i Artsobservasjoner, og for at vi skal kunne oppfordre våre medlemmer til å bruke denne er vi avhengige av at sensitive reirfunn har tilstrekkelig skjerming for allmennheten. De store forskjellene som er foreslått i funnmaskering mellom artene i de foreslåtte retningslinjene bærer preg av lite konsekvente vurderinger og manglende vektlegging av denne problematikken.»

For få arter skjermes
NOF mener for øvrig at det er for få arter når bare 21 fuglearter vurderes i forhold til skjerming av stedfestet informasjon.

– Kun 21 fuglearter er vurdert i forhold til skjerming av stedfestet informasjon, og for 4 av disse (sædgås u.a. fabalis, fjellmyrløper, dobbeltbekkasin og trane) foreslås full offentliggjøring. Alle kjente yngleområder og myteområder for sædgås har til nå vært unntatt offentlighet, og det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor dette ikke lenger skal gjelde. NOF mener videre at hekkefunn av en rekke flere arter bør skjermes for offentligheten for f.eks. å unngå at hekkingen mislykkes som følge av forstyrrelser. Herunder gjelder bl.a. hekkefunn av svært sjeldne hekkefugler som vierspurv og hortulan, eller av nyetablerte og dermed sårbare hekkefugler som f.eks. svarthalsdykker. Dette er arter som ikke fanges opp av rødlista. Det mangler ellers en rekke rovfugler og ugler på listen over arter som er vurdert i forhold til skjerming (musvåk, spurvehauk, tårnfalk, dvergfalk, haukugle, perleugle, spurveugle, hornugle, jordugle og kattugle) uten at dette er videre begrunnet.

Vil ha treghet
Per i dag blir mye av registreringen av hekkende fugler gjort på en nettside kalt «Artsobservasjoner»

– I dag medfører Artsobservasjoner at vi i realiteten har sanntids viltkartlegging i Norge. Dette medfører et behov for en tidsutsettelse i offentliggjøring av presis stedfestet informasjon om hekkefunn, i tillegg til en generell skjerming av observasjoner av de mest sensitive artene. Dette for å hindre at faunakriminelle eller reirfotografer går i observatørenes fotspor samme kveld. En slik tidsutsettelse er ikke nevnt i noen av høringsdokumentene til de nye retningslinjene. Siden dette er en problemstilling Miljødirektoratet kjenner godt til, er NOF overrasket over at dette aspektet ikke er viet større oppmerksomhet. Det er heller ikke beskrevet hvordan maskeringen av hekkefunn rent teknisk skal gjennomføres. Uansett hvor stor en maskeringsradius er rundt et reir hjelper det for eksempel lite hvis ikke funnet i utgangspunktet randomiseres innenfor maskeringen. Midtpunktet i sirkelen vil uansett avsløre nøyaktig hvor reiret ligger, mener NOF som oppfordrer andre til å svare på regjeringens høring.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here