Før den nye viltforskriften ble vedtatt av Miljødirektoratet, mottok de til sammen over 400 innspill fra ulike organisasjoner og privat.

Miljødirektoratet melder at de har fastsatt ny viltforskrift som gjelder fra 1. april. Etter innspill i høringen rundt forskriften er det gjort flere justeringer og presiseringer.

– Annonse 3 –

– Høringen var nyttig og ga et godt grunnlag for den endelige forskriften som nå er fastsatt. Alle innspillene vi fikk ble gjennomgått, og har bidratt til en forskrift som er mer oversiktlig og lettere å forstå for brukerne, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Blant de 400 innspillene kom 64 uttalelser kom fra kommuner, fylkesmenn og offentlige etater. Interesse-, nærings- og verneorganisasjoner leverte 45 uttalelser. Privatpersoner sto for 290 høringsinnspill, mange av dem korte og med generelle innvendinger mot skadefelling av vilt og hold av vilt i fangenskap.

Skadefelling av dyr

Forskriften regulerer skadefelling av dyr som for eksempel gjør skade på avlinger, bygninger eller annen eiendom. Etter høringen er det presisert at skaden skal være av vesentlig økonomisk betydning for at felling skal være aktuelt.

Forskriften lister opp hvilke arter det kan gis tillatelse til å felle etter tillatelse fra kommunen, fylkesmannen eller Miljødirektoratet.

Innstramming i felling av fugler

I høringen ble det gitt mange kommentarer til at spurvefugler var nevnt i opplistingen som arter som kan felles etter beslutning fra den som er utsatt for skaden, melder Miljødirektoratet.

– Dette gir ikke bred tilgang til å felle fugler. I forskriften som er fastsatt har vi presisert at dette kun er aktuelt for å redusere smitte- og helserisiko når fugler har forvillet seg inn i lokaler hvor det produseres eller oppbevares næringsmidler eller medisiner, sier Ellen Hambro.

Slike fellinger skal rapporteres til kommunen for å sikre en oversikt over omfanget og antall individer som felles.

Rehabilitering

Etter høringen har Miljødirektoratet gjort presiseringer i forskriften knyttet til å fange inn vilt som er skadet, sykt eller hjelpeløst.

– Vi har tydeliggjort at plikten vi alle har til å hjelpe dyr ikke uten videre åpner for å ta dyret med seg hjem for rehabilitering. Plikten gjelder på stedet. Bakgrunnen for dette er at sjansen er stor for at dyr som fanges inn ikke lenger vil kunne overleve i det fri fordi de blir tilvendt mennesker, sier Hambro.

Miljødirektoratet har gått bort fra forslaget i høringen om å søke kommunen om tillatelse til innfanging av vilt for rehabilitering, men mener at innfanging kun skal skje i samråd med veterinær og at Mattilsynet skal varsles.

Den endelige forskriften sier også at innfanging kun skal skje hvis dyret etter kort tid kan settes ut igjen i naturen. Dyr som fanges inn for rehabilitering skal ikke holdes som kjæledyr, men ha minst mulig menneskelig kontakt.

Innfanging til oppdrett

Viltforskriften åpner for at kalver av hjort kan fanges inn til oppdrett etter tillatelse fra kommunen. Unntaksvis kan Miljødirektoratet gi slik tillatelse for andre arter.

Forbudet mot hold av vilt for trening av hund er videreført. Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette forskriften, og den nye forskriften gjelder fra 1. april.

– Viltforskriften samler fire tidligere forskrifter i én. Prinsippene i de fire gjeldende forskriftene er videreført. Samtidig er forskriften tilpasset naturmangfoldloven og endringer i denne lovens forskrifter, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Viltforskrifen erstatter fire ulike forskrifter som ble vedtatt i perioden 1997-2004:

  • Skadefellingsforskriften om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon.
  • Holdforskriften om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt.
  • Innfangingsforskriften om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål.
  • Fallviltforskriften om ivaretakelse av dødt vilt.