– annonse top –

Mandag startet NOAHs ulverettssak, der de saksøker staten for skyting av ulv i ulvesonen.

Spørsmålet er om Staten har staten lov til å vedta skyting av ulvefamilier i ulvesonen på bakgrunn av at de har «vært stabile over tid»? Har staten brutt loven ved å nærmest erstatte lovens krav for å gjøre unntak fra strengt vern av ulv med “bestandsmålet”? Dette er spørsmål som skal besvares i Oslo Tingrett fra mandag og til og med onsdag 3. juni.

NOAH opplyser i en pressemelding at Letjenna-paret og deres to årsvalper ble skutt den 1. januar 2020. Dette var en ulvefamilie i ulvesonen, som ikke hadde rørt husdyr og som på ingen måte skilte seg negativt ut i følge lokalbefolkning, men som ble utslettet med begrunnelse i at flokken var «stabil over tid». NOAH mener staten har vedtatt skyting av ulvefamilier i ulvesonen på sviktende grunnlag, og brutt loven.

– annonse inline –

– Det finnes ikke hjemmel for ren bestandsdesimering av kritisk truet ulv i loven. Det finnes kun hjemmel for å gjøre unntak fra strengt vern dersom helt konkrete vilkår er møtt. Staten har ikke vist at disse vilkårene er møtt i vår sak – de har brutt loven. I vedtaket koker man suppe på en spiker, og fremfører “konfliktdemping” som en «vesentlig offentlig interesse» – uten å ta hensyn til at flertallet er for ulv og folk har en forventning om at ulvene i ulvesonene skal ha et sterkt vern slik man egentlig har vedtatt. Dette vedtaket er ikke i tråd med internasjonale avtaler og naturmangfoldlovens formål om vern av truede arter. Det bygger dessuten også på helt feil faktum. Eksempelvis er flertallet for ulv i norsk natur, også i distriktene og i ulvesonen – å skyte en hel ulvefamilie i ulvesonen – er det motsatte av konfliktdemping. NOAH peker også i saken på at konflikt dempes bedre ved andre tiltak som har mål om sameksistens med rovdyr, og at staten bryter loven ved å ikke velge disse, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH. 

Tidligere i år kom en høyesterettsdom om skyting av ulver utenfor ulvesonene, hvor WWF tapte mot staten. Denne dommen sier ingenting om hvilke konsekvenser det får innenfor ulvesonen, at vern av ulv er såpass svakt utenfor. NOAHs sak adresserer vern av ulv innenfor ulvesonen – og peker på at staten ikke lenger praktiserer “høy terskel” for å gjøre unntak for strengt vern. Dermed bryter staten både Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og Stortingets vedtak om sonepolitikk. 

– NOAH er svært bekymret for den alvorlige utviklingen, hvor det ser ut til at skyting av ulver innenfor ulvesonen nå har blitt “normalen”, og det ikke skal noenting til før en flokk blir “plukket ut” for skyting. Dette bryter klart mot “strengt vern” og “høy terskel” for unntak. Det viser at NOAHs rettssak er viktigere enn noensinne, og er helt avgjørende for å forhindre at flere flokker i sonen blir skutt på sviktende og ugyldig grunnlag. Høyesteretts dom var tragisk for ulvene og naturmangfoldet, da den i praksis legitimerer at Norge bare “bevarer” et kritisk truet dyr i 5% av landets areal. NOAH mener imidlertid at en klar konsekvens av denne dommen må være at beskyttelsen av ulv innenfor sonen blir desto sterkere – og i henhold til loven skal det allerede være sterkt vern. Det å legge så stor vekt på sonepolitikken som Høyesterett har gjort, styrker NOAHs sak for ulvene inne i sonen, avslutter Martinsen. 

NOAH er representert i rettssaken av advokatfirma Arntzen de Besche, melder NOAH i pressemeldingen.

– annonse bottom –
Forrige artikkelNOAH fikk stoppet utsetting av fugl
Neste artikkelOppfordrer folk til å ta vare på fugler i kulturlandskapet