Vern er den viktigste metoden for å bevare artsmangfold. 60 prosent av Norges arter har skogen som levested. Halvparten av de rødlista artene bor her. Skognæringen er den største trusselen, men benekter kunnskap som andre frambringer.

Det melder Naturvernforbundet. De mener skognæringen blir aggressive når andre finner verneverdige skoger. Slik som i Follsjø i Telemark, der de svarer med å gå til frontalangrep på Naturvernforbundet og biologer som har funnet skogområder av internasjonalt format.

– Annonse 3 –

Norge skal sikre et representativt vern på 17 prosent av all natur, mener Naturvernforbundet. Stortinget vedtok i 2016 at landet skal verne 10 prosent skog. Politikerne forsto at mer skogvern er nødvendig. Likevel er bare tre og en halv prosent produktiv skog vernet. I skogvernevalueringen (NINA 2016) påpeker forskerne mangler og svakheter. Det viktigste er at de biologisk mest verdifulle områdene med de beste økologiske kvalitetene vernes først.

Skognæringen bommer på verneverdiene, mener forbundet, og argumenterer med at de ikke registrerer rødlista arter. De finner heller ikke de mest bevaringsverdige skogene. De vil ikke at biologer skal kartlegge og dokumentere verneverdier og har enerådende kontroll med kartlegging og vern. I Follsjø i Telemark finnes skoger med internasjonale verneverdier. Fagbiologer har mer enn 2.000 funn av over 80 rødlista arter. På tross av dette flatehogges det i området.

Skogeierforbundet kjemper mot vern fordi registreringene er basert på «aksjonspregede kartleggingskampanjer» (Aftenposten 12.06.). Skogeierforbundet benekter verneverdiene og bidrar minimalt gjennom egen kunnskap og metodikk. De liker ikke at andre finner unike skoger. Det passer ikke med deres næringspolitikk. De påstår at «rødlistearter finnes over alt». Selv har de knapt nok funnet noen på tross av at de har gjort egne registreringer her. Så flathogger de skogen og vifter med sitt miljøsertifikat.

«Det er ille at skognæringen hogger uten å vite hva som finnes der. Det er skandaløst at de likevel hogger når de får kunnskap servert gratis. Det er alvorlig at skogloven og skogsertifiseringen er så dårlige at internasjonale verneverdier ikke fanges opp og ødelegges. Tømmer herfra skulle aldri fått miljøstempel når rødlista arter ligger strødd i hogstavfallet og de involverte må miste sitt miljøsertifikat.

Skognæringen fornekter kunnskap. Naturvernforbundet trodde skognæringen ville være en kunnskapsbasert medspiller for å bevare mangfoldet. Vi trodde de ble glade for hjelp til å finne og verne fantastiske områder som bl.a. rundt Follsjø. Hvorfor er det kjeft og ingen takk å få når Naturvernforbundet og andre registrerer internasjonalt bevaringsverdig skog?

Vi hjelper næringen til å unngå å ødelegge verdensarv, der vern av slike områder er en forutsetning. Men skognæringen er fremdeles en arg vernemotstander og kjemper innbitt mot all annen kunnskap enn det de selv frambringer. Skogvern gjøres på næringens premisser og hvis miljømyndighetene starter verneprosess varsler skogeierne full konflikt. Gjennom det vi oppfatter som utpressing er miljømyndighetene satt sjakk matt.

Det er artene og skognaturen som er taperne. Men også skognæringen, fordi de framstår som kunnskapsfornektere som med åpne øyner ødelegger verdensarv. Miljømyndigheten må ta tilbake ansvaret for å sike et godt skogvern. Verneprosess må styres etter moderne bevaringsbiologiske kriterier og i tråd med forskernes mangelanalyse. Ikke med skogbrukets næringspolitiske rammer og tilfeldigheter. De beste skogene må vernes før bukken spiser opp hele havresekken.»