– annonse 2 –

Grønn skipsfart er god klimapolitikk og god næringspolitikk, og bidrar til å nå klimamålene og skape nye, lønnsomme arbeidsplasser.

– Regjeringen står fast på ambisjonen om halvering av utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030, og vil jobbe videre med å utvikle eksisterende og nye virkemidler for å nå målet, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.

– Annonse 3 –

Innfasing av lav- og nullutslippsteknologi

Grønn omstilling av maritim næring vil sikre at norske maritime bedrifter er godt rustet for fremtiden. Kombinasjonen av gode virkemidler til teknologiutvikling og krav til lav- og nullutslipp bidrar til å redusere utslippene samtidig som konkurransekraften til næringslivet styrkes.

I regjeringens stortingsmelding om maritim politikk, Grønnere og smartere – Morgendagens maritime næring, og stortingsmeldingen om Klimaplan 2021 – 2030, vil det derfor stilles klimakrav for flere fartøyssegmenter. Regjeringen vil innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for fergesamband, der det ligger til rette for det i løpet av 2023, og i nye anbud for hurtigbåter i løpet av 2025. I tillegg vil regjeringen utrede  klimakrav i offentlige innkjøp av blant annet sjøtransporttjenester med sikte på innføring fra 2023.

 – I klimaplanen skal regjeringen vise hvordan vi skal nå klimamålene og skape jobber samtidig. Maritim næring er det beste eksempelet på det. Vi kutter norske utslipp og utvikler teknologi som vil redusere utslippene globalt, seir klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Utslippsreduksjoner krever innovasjon og investeringer i hele næringen. Derfor har regjeringen økt rammetilskuddet til fylkeskommunene og øremerket midler under Klimasatsordningen, slik at null- og lavutslippsløsninger kan prioriteres.

 – Norge har en lang og stolt historie som sjøfartsnasjon. Det neste kapitelet skal handle om hvordan vi tar steget videre med å frakte gods og folk på en grønnere måte. Derfor vil det være viktig å ha klare forventinger om innføringen av  lav- og nullutslippsteknologi der det ligger til rette for det blant annet på fergesamband og hurtigbåter i tiden som kommer, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Regjeringen tar sikte på å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024, der forholdene ligger til rette for det. For offshorefartøy vil regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for hvordan Stortingets anmodningsvedtak om null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøyer i petroleumsproduksjon blir fulgt opp. Enova støtter også opp om den grønne omstillingen i skipsfarten, både gjennom å støtte tiltak på det enkelte fartøy og gjennom støtte til utbygging av nødvendig infrastruktur på land.

Løft for flåtefornyelsen

Evnen til å utvikle og ta i bruk grønn skipsteknologi vil påvirke muligheten til å hevde seg i det internasjonale markedet fremover, både for rederier, teknologileverandører og hele den maritime næringen. Satsingen på grønn skipsfart kan også spille en nøkkelrolle i gjenreising og utvikling av en mer bærekraftig økonomi etter covid-19-utbruddet.

Regjeringen har i 2020 bevilget 735 millioner kroner til tiltak rettet mot grønn omstilling i skipsfarten. Det er blant annet etablert en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en egen låneordning for skip i nærskipsfart og fiskefartøy. Som en del av regjeringspartienes budsjettavtale med Fremskrittspartiet for 2021 vil kondemneringsordningen utvides med 150 millioner kroner, og skal omfatte offshore-fartøy. I tillegg videreføres Grønt Skipsfartsprogram sitt styrkede arbeid med flåtefornyelse.

– Norsk maritim næring er verdensledende i utviklingen av grønne løsninger. Ved å stille krav bidrar vi til å skape en forutsigbarhet for næringen. Dette vil være positivt for verft og utstyrsleverandører som utvikler og leverer lav- og nullutslippsløsninger. Gjennom krav og sterke, målrettede virkemidler skal vi sikre at fremtidens skipsfart blir grønn, sier næringsminister Iselin Nybø.  

Kondemneringsordningen og låneordningen ble opprettet i august. I november ble det gitt tilsagn om støtte til fem prosjekter gjennom ordningene. Fire prosjekter fikk støtte om lån og et prosjekt fikk tilsagn til både lån og kondemneringstilskudd. Støtte til forskning og utvikling er viktig for å stimulere til innovasjon videre utvikling av grønn skipsfart. I 2020 ble det bevilget 65 mill. kroner ekstra til prosjekter innen grønn skipsfart under Norges Forskningsråd.

– annonse 4 –
Forrige artikkelStortinget sa nei til å utvide ulvesona
Neste artikkelTruet norsk natur gitt særskilt status