Stadig oppdeling av villreinens rike betyr trøbbel

reinsdyr
Foto: Autokamera | NINA

Stadig mer oppdeling av villreinens leveområder kan bety mer trøbbel for bestandene i Norge. En ny rapport laget på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at kunnskap og forvaltningsmetoder vil bli viktige i utviklingen av en kvalitetsnorm for villreinen.

Det har lenge vært kjent at inngrep som følge av blant annet vassdragsreguleringer, nye hyttefelt og veibygging skaper uheldige barrierer for villreinstammenes nødvendige trekk mellom ulike beite- og funksjonsområder, såkalte økologiske korridorer. Leveområdene til villreinen blir begrenset, og det er antatt at en oppdeling i mindre bestander vil gjøre villreinen mer sårbar.

For å få mer kunnskap om dette har Miljødirektoratet bedt Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøke hvordan slike barrierer påvirker villreinen og dynamikken i bestandene.

Nå foreligger en rapport fra NINA som oppsummerer dette arbeidet. Dette er blant de viktigste funnene:

  • Flere av de større nasjonale villreinområdene består i dag av to eller flere delbestander, og det er fare for at ytterligere fragmentering i framtida vil gi opp mot 30 bestandsenheter mot dagens 23 villreinområder.
  • Utvikling mot mindre bestander og leveområder er svært bekymringsfull sett i lys av klimaendringenes potensiale til å endre villreinens levekår.
  • Sykdommer eller parasittbelastning vil kunne få større betydning i et framtidslandskap der klima er forandret og leveområdene mer oppstykket.

Verdifull ny metodikk for forvaltningen

Små bestander har et eget sett med problemer og utfordringer. Blant annet vil tilfeldig variasjon mellom individer redusere bestandsveksten, en stor andel av bestanden kan bli berørt av hendelser som skredulykker, og små leveområder gir liten fleksibilitet i områdebruken for eksempel ved vanskelige beiteforhold. Samlet kan dette gå utover langsiktig overlevelse.

I rapporten presenterer forskerne et første forsøk på å lage modeller som kan forutsi hvordan fragmenteringen vil endre dynamikken i villreinbestandene, for eksempel gjennom endringer i fødselsrater og dødelighet. Forskerne anbefaler å bruke slike modeller i forvaltningen av villrein i framtiden.

– Rapporten fra NINA gir oss ny kunnskap om hvordan oppdeling av leveområdene til villreinen påvirker bestandene, og forvaltningsmetodene som beskrives gjør oss bedre rustet til å møte disse utfordringene. Vi tar med oss denne kunnskapen i arbeidet med en kvalitetsnorm for villrein, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Får egen kvalitetsnorm

I behandlingen av stortingsmeldingen om naturmangfold i 2016 vedtok Stortinget at det skal utarbeides en egen kvalitetsnorm for villrein.

Miljøkvalitetsnormer er hjemlet i naturmangfoldloven. Dersom kvaliteten som er fastsatt i normen ikke er nådd, eller det er fare for dette, skal det utarbeides en tiltaksplan i samråd med andre berørte sektormyndigheter. Hittil er det kun villaks som har fått en egen kvalitetsnorm.

– Norge forvalter den siste resten av Europas villreinbestand, og vi har dermed et ekstra stort ansvar for å ta vare på arten. En kvalitetsnorm for villrein vil kunne gi oss tydelige mål for forvaltningen og god kunnskap om hvilke tiltak som virker, sier Hambro.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utvikle forslag til en miljøkvalitetsnorm for villrein i løpet av 2017. Til hjelp i arbeidet har Miljødirektoratet oppnevnt ei uavhengig ekspertgruppe på 13 fagpersoner.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here