Food and Land Use Coalition (FOLU) publiserte mandag en ny rapport om kritiske endringer som må til i landbruket for å nå bærekraftsmålene. NOAH reagerer på at norsk politikk ikke reflekterer alvoret.

FOLU understreker, som mange andre internasjonale rapporter den siste tiden, at vi må endre landbruket og kostholdet vårt til å bli sunnere og mer plantebasert. Vi er også nødt til å restaurere vill natur, både av hensyn til biologisk mangfold og av hensyn til karbonlagring. Det å gjenopprette skog på landbruksareal, har størst karbonlagringspotensiale ifølge rapporten. Vi må spise mindre kjøtt for å frigjøre areal til restaurering av natur, melder NOAH i en pressemelding.

– Den nye rapporten er bare en i rekken av svært mange tunge rapporter som understreker nødvendigheten av at forbruk og produksjon blir langt mer plantebasert, og aktivt går bort i fra dyreprodukter. Måten vi driver jordbruk på er ikke bærekraftig eller dyre- eller miljøvennlig. Et plantebasert kosthold understrekes gang på gang å være svaret på mange av verdens miljø-, klima- og helsemessige problemer. Sett opp mot alvorlighetsgraden, gjøres det svært lite fra norske myndigheter for å få til nødvendig endring. Tvert imot virker det som om politikere heller vil dysse ned kjøttindustriens konsekvenser for oss alle, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter. 

Ifølge denne nye rapporter er det en vegansk diett som vil være mest hensiktsmessig for klima og bidrar til betydelig høyere utslippsreduksjon i forhold til andre kostholdsendringer. Rapporten nevner at det er et stort økonomisk potensiale i å endre systemet. Bare i kostholdsendring til et sunnere og mer bærekraftig kosthold finnes det markedspotensiale på 2 billioner amerikanske dollar innen 2030 og en gevinst på 1,28 billioner dollar i sparte utgifter knyttet til et usunt og utslippsintensivt kosthold. Effektive tiltak for å motivere til endring vil fra myndighetenes side være promotering av kostholdsendring til hovedsakelig plantebasert, samt aktiv bruk av landbrukssubsidier til å belønne bærekraftig produksjon, offentlige innkjøp, skatter og reguleringer på usunn mat. 

– En form for kjøtt-skatt er sterkt anbefalt av miljøforskere som et effektivt tiltak for endring av matvaner og redusert kjøttforbruk. Dette er nå noe tyske myndigheter vurderer, og det bør også være aktuelt i Norge. Samtidig er det absurd at man fortsatt subsidierer kjøtt- og melkeprodukter over det norske landbruksbudsjettet. Myndighetene må være ærlige med befolkningen om at et skifte er nødvendig, og at man hittil ikke har brukt fellesskapets penger på en hensiktsmessig måte innenfor matproduksjonen, uttaler Martinsen. 

Rapporten viser også til situasjonen i nordisk kontekst, og påpeker at det typiske nordiske kostholdet produserer 3 ganger klimagassutslippene, og bruker dobbel så mye jordbruksareal som det som anses bærekraftig. Også i Norden trengs det en systemisk forandring, hvor det er sentralt at myndighetene går foran. Ifølge koalisjonen må lederne jobbe på tvers av sektorer og rive ned de tradisjonelle siloene. 

– Myndighetene har et enormt ansvar når det kommer til å motivere til forandring. Hva vi velger å bruke fellesskapets penger på er sentralt med hensyn til om vi klarer å omstille oss til et levelig landbruk med fremtid. Det er på tide at de norske myndighetene setter dyr, natur og klima først og lytter til forskningen som nå er så omfattende og massiv at man skal gjøre en svært aktiv innsats for å ignorere den. Vi må gjenopprette vill natur, produsere mer plantemat direkte til mennesker og fase ut masseproduksjonen av dyr. Staten har ansvar for at jordbruksforhandlingene ikke er en arena hvor næringsinteresser vinner over sunn fornuft og vitenskap, konstaterer Siri Martinsen. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here