En utbredt bekymring er årsaken til at norske fagfolk har holdt på med dette i skogen i hundre år.

I 2019 er det hundre år siden Landsskogtakseringen ble etablert, som det første nasjonale skogtakserings-programmet i verden. Det melder Landbruks- og matdepartementet.

Etableringen av Landsskogtakseringen skyldes en utbredt bekymring for skogtilstanden – det ble antatt at hogsten på den tiden ikke var bærekraftig og at de norske skogene gikk «med stormskridt mot undergangen», slik det ble advart fra Agnar Barth i en artikkel i Tidskrift for Skogbruk i 1916. Stortinget bevilget året etter midler til å etablere en nasjonal skogtaksering. Dermed kunne man sette i gang planleggingen og det første fylket ble taksert i 1919. I løpet av årene fram mot 1930 ble det gjennomført tilsvarende taksering i de fleste andre fylkene. Det melder departementet i en pressemelding.

– I dag vet vi at det stilles mye strengere krav til skogbrukets miljøhensyn enn tidligere – både fra næringen selv, fra myndighetene og fra miljøbevegelsen. Også i den sammenheng er data fra Landsskogtakseringen avgjørende for de politiske vurderingene som gjøres og for næringens egen handlefrihet. Data fra Landsskogtakseringen viser at vi har mer gammel skog enn for hundre år siden, flere store trær enn for hundre år siden og mer død ved enn for hundre år siden. Og denne utviklingen har altså skjedd parallelt med store uttak av tømmer, sier landbruks- og matminister Bollestad i forbindelse med markeringen.

I dag anvendes data fra Landsskogtakseringens på et enda bredere plan, opplyser departementet. Stikkord her er blant annet dokumentasjon av miljøforhold i skog, og å skaffe tilveie data som bidrar til gi økt kunnskap om skogens rolle i klimasammenheng. Data fra Landsskogtakseringen brukes nå også til å oppfylle Norges rapporteringsforpliktelser til ulike internasjonale fora, slik som FNs klimakonvensjon, Forest Europe og FAO. Registreringene representerer også en sentral datakilde for skogforskningen og for å dokumentere arealbruksendringer, særlig etter at man fra slutten av 80-tallet endret takstopplegget slik at registreringene nå blir gjort på de samme prøveflatene med faste femårs mellomrom.

LEGG IGJEN SVAR

Vennligst skriv din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her