– annonse 2 –

Miljødirektoratet har nå kartlagt natur i et større område enn alt bebygd areal i Norge. Det gir grunnlag for å ta bedre vare på naturmangfoldet.

–  Områdene som er kartlagt er nøye utvalgt. Vi kartlegger der naturen er under press fra utbygging eller endring i arealbruk, og der vi forventer å finne verdifull natur. Slik får vi kunnskapen først der det haster mest, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

– Annonse 3 –

Største noensinne  

–  Vi har nå kartlagt et område større enn alt bebygd areal i hele Norge, sier miljødirektør Ellen Hambro.   Miljødirektoratet samler inn data om verdifull natur i digitale kart. Kartleggingen er del av den største satsingen på å samle inn miljødata som noen gang er gjennomført i Norge. Grunnlaget for kartleggingen er Stortingsmeldingen Natur i livet.  

– Når den som kartlegger i felt legger inn sine data i nettbrettet, går de rett inn til godkjenning, før de havner på kart hos Miljødirektoratet, sier Hambro.   I 2020 ble hele 2.500 kvadratkilometer undersøkt for 111 forskjellige naturtyper. Naturtypene er enten trua, nær trua eller har viktige roller for økosystemer. Ferske data fra kartleggingen er nå på kart, klar til bruk i konsekvensutredninger og annen arealforvaltning. 

Viktig verktøy     

– Dataene er viktige for de som skal utrede og planlegge endret bruk av areal, som for eksempel utbyggere og konsulenter innen samferdsel, landbruk, industri og næringsliv. Kommunene er en viktig målgruppe, fordi de avveier og beslutter hvilke arealer som kan bygges ut. I tillegg er de ofte utbyggere selv, sier Hambro.   

Resultatene fra kartleggingen er tilgjengelig for alle. Du finner de i databasen Naturbase kart og i Artsdatabankens Portal for økologiske grunnkart.     

Må vite for å handle  

Innsamlingen av data er tett koblet til målet om å stanse tap av natur.  

–  Vi må vite hvor det er verdifull natur for å kunne ta vare på den. Den aller største trusselen mot naturmangfoldet er endret arealbruk. De viktigste grunnene til at mange naturtyper i dag står i fare for å forsvinne er nedbygging, oppstykking og gjengroing av naturområder, sier Hambro.   

Hvis det er store naturverdier i et område som for eksempel truede naturtyper, bør man ikke gjøre inngrep der. Hvilken natur som staten anser å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse, og dermed særlig viktig å ta vare på, går frem av et rundskriv fra  Klima- og miljødepartementet

–  Mer kartfestet kunnskap gjør det enklere å ta hensyn til denne verdifulle naturen når beslutningstakere skal vurdere om nye planer og tiltak kan gjennomføres. De må som regel utrede konsekvensene av ulike alternativer før de kan avgjøre hvor det eventuelt kan legges ut nye arealer for utbygging, sier hun. 

 Kunnskap når flere 

–  Vi jobber med å bli bedre på å samordne miljødata på tvers av myndigheter, vitenskapelige miljøer og næringsliv. Nå skal vi samarbeide bredt for å samle slike data, sier miljødirektøren.  Den rekordstore kartleggingen av naturtyper er en sentral del av arbeidet med å styrke og etablere et økologisk grunnkart for Norge. Økologisk grunnkart er en storsatsing for å øke kunnskapen om naturen vår. 

I denne satsingen jobber direktoratet sammen med andre myndigheter for å få gjort eksisterende kart om natur tilgjengelig for alle. Slike kart finnes hos miljøforvaltningen, vitenskapsmiljøene og ulike sektormyndigheter. Summen av disse kartene utgjør et økologisk grunnkart.   

– Målet er at allerede innsamlet kunnskap om natur skal bli gjenbrukt av flere. Dette er kostnadseffektivt, og bidrar til at mer kunnskap kan legges til grunn når det skal gjøres beslutninger om bruk av arealene, sier Hambro. 

– annonse 4 –
KildeMiljødirektoratet, pressemelding
Forrige artikkelNy app avslører dine personlige utslipp
Neste artikkelTiltalt for organisert kriminalitet og hvitvasking (+)