Ny forskning slår fast at antidepressive legemidler havner i naturen i stort omfang. Det kan føre til at fisk ikke reagerer på såkalte predatorer som de møter i sine naturlige miljø.

Norsk institutt for naturforskning (NIVA) skriver i en pressemelding at antidepressive legemidler er påvist i naturen. Hvordan dette påvirker dyr og planteliv, i denne sammenhengen økosystemer i vann, får stadig økende interesse. 

– Annonse 3 –

Felles for legemidlene er at de påvirker det serotonerge systemet i hjernen. Dette systemet har liknende funksjon hos alle virveldyr, og er med og regulerer responsen til stress og årvåkenhet. Dette gjelder ikke bare hos oss mennesker, men også for fisken i vannet. 

– Antidepressive legemidler og andre kjemiske substanser kan påvirke dyrs nervesystem og lede til adferdsendringer hos enkelte arter, som igjen fører til effekter på økosystemnivå. Sett i lys av dette, har nye metoder blitt etterspurt for å avsløre økologiske effekter av substanser som påvirker nervesystemet hos dyr, sier Erik Höglund, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Fra sprelsk til slappfisk 

For å finne ut av hvordan fisk reagerer når de eksponeres for visse antidepressive legemidler som det er sannsynlig at de blir utsatt for i sine naturlige habitat, har kreative forskere «dopet ned» stingsild (bildet) og deretter undersøkt eventuelle endringer i adferd når fisken eksponeres for naturlige predatorer, slik som større fisk og måke.

Stingsild er en vanlig fisk som trivs i både sjø-, brakk- og ferskvann, og betegnes derfor som et meget interessant testobjekt. Den spiller en viktig økologisk rolle i at den spiser bunndyr og zooplankton. Arten er også viktig som mat for større predatorer. 

Når fisken er ved sine fulle fem, reagerer den umiddelbart når den eksponeres for en silhuett av en passerende måke, eller en skygge av en større fisk nedenifra. Men, etter å ha blitt flyttet til vann tilsatt citalopram, en type SSRI, blir fluktreaksjonen dempet. 

– Våre undersøkelser viser at citalopram-påvirket stingsild ikke reagerte noe særlig når en silhuett av en måke passerte over den. Responsen ble mer og mer undertrykt etter hvert som konsentrasjonen økte, forklarer Höglund.

Citalopram er et prozak-liknende stoff som forskerne brukte i testen. Konsentrasjonene som ble brukt tilsvarer funn som er rapportert i naturlige vannmiljøer. 

Testing med og uten «lykkepille»

Målet med den ferske studien som er publisert i tidsskriftet Science of The Total Environment, var å undersøke om det var mulig å bruke stingsildens respons til predatorer for å gi en pekepinn på om et økosystem er påvirket av utslipp av antidepressiva – i dette tilfellet legemiddelet citalopram. 

– Resultatene viser en tydelig fluktreaksjon hos normal, villfanget fisk når den utsettes for en etterligning av to naturlige predatorer: en skygge nedenifra, som skal etterligne en større fisk, og en passerende måkesilhuett, sier Höglund. 

Før fisken ble utsatt for de to testene, hadde den en 25 minutters tilvenningsperiode i små plastakvarium – såkalte testarenaer. 

– Den korte akklimatiseringstiden i testarenaen, åpner for adferdsundersøkelse av fisk som lever eller oppholder seg i vannmasser som potensielt påvirkes av denne type medikamenter, forklarer Höglund.

En annen gruppe fisk ble utsatt for citalopram-konsentrasjoner i 10 eller 20 dager. Etter eksponering ble fisken flyttet til en testarena. Begge de nevnte testene resulterte i redusert respons. Spesielt tydelig var effekten etter eksponering av citalopram i «måketesten».

Måketesten spesielt interessant

Sett i lys av stingsildens økologiske relevans, at den er vanlig mange steder, mener Höglund at måketesten med stingsild kan benyttes også i andre tilfeller der det er ønskelig å kartlegge miljøpåvirkninger av substanser som påvirker nervesystemet hos dyr. 

– Vanligvis trenger andre arter som laks og ørret relativt lang anpasningstid før de begynner å reagere på stimuli når de flyttes til i et nytt miljø. At stingsilden viser respons til måkesilhuetten etter 25 minutter i testakvariet, viser at den kan brukes i større omfang for å detektere substanser som påvirker nervesystem og adferd. Sammen med andre laboratoriemetoder, kan responsen brukes til å vurdere risiko av substanser med potensielle miljøeffekter, sier Höglund.

Vanskelig å fjerne legemidler i renseanlegg

Med visshet om at om lag 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem, mener forskerne bak studien at det er viktig å tilegne seg mer kunnskap om hva som skjer når konsentrasjoner av disse stoffene havner i miljøet.

I tillegg er det også slik at mange kjemiske substanser er vanskelige å rense i vannrensningsanlegg.

– For eksempel har det vist seg at nivåer av det angstdempende legemidlet Sobril er relativt vanlig nedstrøms vannrensningsanlegg og endrer adferd hos abborer. Med stadig utvikling av nye kjemiske substanser som insektbekjempningsmidler og legemidler, øker risikoen for at disse havner i naturen og gir en negativ effekt på økosystemer, sier Höglund i pressemeldingen.