Fem naturvernorganisasjoner mener at det er behov for gjennomgang av konsesjonssystemet for vindkraftutbygging.

Den Norske Turistforening, Norsk Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet, Sabima og Norsk Ornitologisk Forening sier i et innspill til statsråd Kjell-Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet at de har store forventninger til at en større gjennomgang av konsesjonssystemet for vindkraft tar langt større hensyn til natur- og friluftslivsverdier enn det dagens system gjør.

– Annonse 3 –

– Det haster med å ta et helhetlig grep der det legges til rette for en bærekraftig og langsiktig satsing på fornybar energiutbygging som spiller på lag med naturen. Hensynet til forutsigbarhet for aktørene, lokalsamfunn, et bærekraftig og økosystembasert energisystem, natur og friluftsliv må vektlegges i det videre arbeidet. Vi legger her ved våre krav til kommende gjennomgang av konsesjonssystemet for vindkraftutbygging på land, sier organisasjonene, som også ber samtidig om møte med statsråd Kjell-Børge Freiberg der de vil redegjøre nærmere for deres krav.

I et vedlegg til brevet viser organisasjonene til regjeringens varslede gjennomgang av konsesjonsprosessen for vindkraft på land.

«Regjeringen har sagt at natur- og miljøhensynene skal tillegges mer vekt i konsesjonsbehandlingen, men har foreløpig sagt lite om hvilke konkrete endringer av konsesjonsregelverket som vurderes. Selv om organisasjonene bak dette dokumentet har noen ulike nyanser i sine syn på vindkraft på land, deler vi vurderingene av hvordan konsesjonssystemet må videreutvikles. Våre organisasjoner står også samlet om at regjeringen nå har ansvar for å etterleve ambisjonen om en full gjennomgang av konsesjonsregimet.

Dette dokumentet gjør først rede for grunnleggende forutsetninger for et velfungerende konsesjonssystem, og anbefalinger til hvilke prosesser som bør settes i gang. Deretter følger en gjennomgang av de fem trinnene i beslutningsprosessen som alle vindkraftprosjekter skal gjennom (hentet fra NVE). Etter hvert trinn presenterer vi våre krav til hvordan konsesjonssystemet på hvert enkelt punkt kan forbedres og styrkes.»

Organisasjonene setter disse hovedkravene til ministeren:

  1. Natur- og friluftslivsverdier må tillegges vesentlig større vekt enn i dag.
  2. Det er helt nødvendig å skjerpe kravene til de miljøfaglige utredningene som gjennomføres i forbindelse med planlegging av vindkraftanlegg. Det trengs tydeligere retningslinjer og må settes høyere krav til omfang og kvalitet. Det er ikke nok å bruke eksisterende kunnskap, som ofte er utdatert og tilfeldig innhentet.
  3. Krav om todelt konsesjonsvedtak som sikrer en likeverdig ansvarsfordeling mellom energimyndighetene og miljømyndighetene, der miljømyndighetenes anbefalinger i konsesjonssaker tillegges større vekt enn i dag.
  4. Energiloven trenger en hjemmel for tidlig avslag til vindkraftprosjekter. Hjemmelen må være basert på tydelige kriterier til effektiv saksbehandling, forutsigbarhet, bærekraftig arealutvikling, og ha til hensikt å ivareta viktige natur-, landskaps- og friluftslivsområder.
  5. Konsesjonstillatelser for vind bør ha samme varighet som vannkraft jf. vannressursloven § 27. Vindkraftkonsesjoner bør også bortfalle dersom arbeidet ikke er satt igangsatt senest tre år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn to år. Myndighetene bør kunne forlenge fristen én gang med inntil tre nye år, men forlengelser skal ikke gjøres rutinemessig. Ved utsatt idriftsettelser skal tiltakshaver være pliktig til å foreta ny konsekvensutredning.
  6. Medvirkningsprosesser må styrkes jf. bestemmelsene i plan- og bygningsloven, Europeiske landskapskonvensjonen, Århus-konvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Espoo-konvensjonen og ILO-konvensjonen.

«Eventuell videre vindkraftutbygging må basere seg på en sammenstilling av alternativer til vindkraftutbygging på land, som også ser energipolitikken i en bredere samfunnsøkonomisk sammenheng, hvor blant annet ivaretakelse av klima, naturmangfold og landarealer vektes i et totalregnskap. Vi etterlyser en helhetlig strategi som beskriver nasjonale og regionale mål for hvor mye kraft vi skal bygge ut i form av arealkrevende energiproduksjon som vann- og vindkraft sett i forhold til antatt framtidig energibehov og potensial for kostnadseffektive spare- og energieffektiviseringstiltak.

Uklare og utdaterte nasjonale føringer for etablering av vindkraftanlegg utgjør en betydelig belastning for lokalsamfunn og politikere. Utbyggere er i stor grad avhengig av kommunens innstilling til utbyggingsplanene. Finansielle avtaler mellom utbygger, kommune og grunneiere kan skape store bruker- og interessekonflikter. Manglende retningslinjer for hvordan kontakten mellom utbygger, kommune og grunneier skal foregå, resulterer i at innledende prosesser ikke foregår med tilstrekkelig grad av åpenhet og forutsigbarhet. En annen utfordring er at ikke alle kommuner har gode systemer for innhenting av kunnskap og synspunkter fra frivillige organisasjoner, eller at slike organisasjoner ikke har lokallag med gode kommunekontakter.

Det kan være vanskelig fra et lokalt perspektiv å forstå omfanget og konsekvensene av vindkraftutbyggingen. Når rapporter som EVAPLAN 2008 trekker frem manglende miljøfaglig kompetanse som en av grunnene til at kommunene i for liten grad ivaretar natur- og klimahensyn, er det problematisk at finansielle goder potensielt kan overskygge utbyggingens omfattende negative konsekvenser for natur.»

Les hele dokumentet her.