Myndighetene jakter på hoder fra elg, hjort og villrein en rekke steder i landet.

Det er Miljødirektoratet som trenger hodene for å kartlegge sykdommen chronic wasting disease (CWD) i Norge. Jegere fra utvalgte kommuner får en viktig rolle med å samle inn hodene, melder Miljødirektoratet.

– Vi ber jegerne i de aktuelle kommunene om å levere inn hodene fra elg, hjort og villrein. Deres bidrag er avgjørende i arbeidet med å få oversikt over utbredelsen og omfanget av CWD, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Hvor hodene skal leveres bestemmes i den enkelte kommune. Jakt på elg, hjort, rådyr og villrein vil for øvrig foregå som vanlig i høst, også i områder hvor CWD er påvist.

Saken forsetter under bildet.

hoder rein elg hjort

Inndrar dyr med CWD
CWD er en smittsom prionsykdom som kan ramme hjortedyr. I vår ble den for første gang påvist i Europa, på en villrein i Nordfjella og deretter på to elger i Selbu. De to elgene hadde sannsynligvis en annen type CWD enn villreinen. Derfor vil Mattilsynet inndra alle dyr som får påvist CWD, selv om Mattilsynet mener at det ikke er noe som tilsier at det er farlig å spise kjøttet.

Får felle ekstra dyr
Dyr som får påvist CWD karakteriseres som fallvilt og belastes ikke fellingskvota. Valdet kan derfor felle et tilsvarende dyr innenfor jakttida det samme året.

Tester flere tusen
En hjerneprøve må analyseres for å teste om et dyr har CWD, og for å få inn nok materiale er det viktig å samle inn hoder fra hjortevilt felt under jakt. De aktuelle kommunene og villreinområdene er nøye utvalgt. Enten er sykdommen påvist der, eller de deltar i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Bestandene i programmet er fulgt tett over lengre tid, enkelte fra 1991. Jegere har samlet data som forskere senere har sammenstilt.

Avmagring og unormal oppførsel er noen av symptomene på CWD, men hjortedyr kan også ha sykdommen uten å vise tydelige tegn.

Trenger data
– Miljødirektoratet ønsker et best mulig datagrunnlag for både forskning og forvaltning. Det vil gi oss mulighet til å målrette tiltak mot CWD i framtiden og til å kunne høste av hjorteviltet på riktig måte, sier Hambro.

For jegere vil forekomst av CWD for eksempel kunne påvirke planleggingen av hvor mange – og hvilke – dyr som skal felles i en bestand. Får vi kunnskap om hvilke kjønns- og aldersgrupper CWD opptrer hyppigst hos i Norge, kan jakta rettes mot disse dyrene som et ledd i å redusere sykdomsforekomsten.

Når skal hodene samles?
Nesten halvparten av alle elg som skytes i Norge felles i løpet av den første uka i jakta. Årets innsamling av elghoder skjer derfor i den første delen av elgjakta.

Hjorten felles mer jevnt igjennom jaktsesongen og gjerne i helgene. I hjorteområder skal derfor hodene samles fra dyr felt den første måneden av jakta, med fokus på helgedager. Innsamlingsperiodene kan bli endret eller tilpasset lokalt.

Siden CWD først ble oppdaget i Nordfjella villreinområde, skal hodet fra samtlige felte villrein her leveres til undersøkelse. I tillegg skal det samles inn prøver fra cirka 100 villrein i hver av områdene Hardangervidda og Forollhogna.

Svar på prøvene
Den nasjonale CWD-kartleggingen er et samarbeid mellom Miljødirektoratet og Mattilsynet. Selve innsamlingen av hoder fra jakta organiseres av Norsk institutt for naturforskning i tett samarbeid med lokal viltforvaltning og Mattilsynet lokalt. Analysene gjennomføres hos Veterinærinstituttet.

Svar på prøver fra jakta, og nasjonal oversikt over CWD-forekomst hos hjortevilt vil du i løpet av høsten finne i Hjorteviltregisteret.

Tester trafikkdrepte dyr
Som en del av den nasjonale kartleggingen skal også fallvilt fra hele landet testes for CWD. Dette gjelder alt hjortevilt som er ett år eller eldre og dør av andre årsaker enn jakt. De fleste av disse dyrene blir påkjørt i trafikken.

LEGG IGJEN SVAR

Vennligst skriv din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her