I yngletida må dyrene få være i fred

Grågås, illustrasjonsfoto. Foto: Thor-Ivar Guldberg
– annonse top –

Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett

Våren er en tid for nytt liv. Da må vi ta ekstra hensyn til dyrene og vise toleranse for at de i en periode må få lov til å ta vare på ungene sine.

Naturmangfoldloven setter forbud mot skade på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. Det er ulovlig å fjerne påbegynte fuglereir eller sette opp hindringer og skremsler når hekkingen er i gang. Det er heller ikke lov for private eller borettslag å hugge ned trær med fuglereir. Når hekkingen er i gang har fuglene lovfestet rett til å få være i fred.

– annonse inline –

Denne bestemmelsen brytes dessverre ofte. Flere er blitt observert i vår mens de kastet måkereir med egg utfor tak. Slike saker har ført til høye bøter. Åtte av ti måkearter som hekker i Norge er rødlistet og utrydningstruet. I en slik situasjon bør alle legge godviljen til. Kommunene bør tilrettelegge for trygge hekkeplasser i områder med lavt konfliktnivå. Politiet på sin side bør prioritere å følge opp anmeldelser av lovbrudd mot hekkende fugler.

Selv om lovverket gir dyr beskyttelse i yngletida, blir mange dyr likevel skutt på skadefelling. Viltforskriften setter vilkår om skade av vesentlig økonomisk betydning og felling skal være siste utvei. Dette praktiseres lemfeldig av en del kommuner. 

Det er ikke innenfor lovverket å skyte grågjess i hekketida fordi de har tilhold i en badevik eller ved en campingplass. Det er uetisk å skyte hjort under vårtrekket fordi de samler seg i flokker og i en periode trenger ekstra næring etter en mager vinter. Det er urettferdig å tillate felling av svaneforeldre som bare beskytter familien sin, og som ofte har god grunn til å mislike båtfolk. Mange fugler har mistet livet etter at motorbåter og vannscootere har kjørt inn i familiegrupper. Andre er blitt etterlatte med skader, som svanemoren med knust vinge som måtte avlives etter råkjøring med vannscooter i skjærgården. Svanen som ble enkemann og alenefar vil nok huske dette resten av livet. Det kan i verste fall bli kort hvis han stiller seg i veien for båtfolk.

Svaner og gjess lever sammen i parforhold til den ene maken dør, og de fostrer opp ungene sammen. Likevel er det ofte lav terskel for å ta livet av dem. Folk klager på dyr og krever dem fjernet for den minste ulempe, som fugleavføring på biler, verandaer og i friluftsområder, og for naturlig forsvar av unger. Media fremstiller det ofte som «terrorisme» når måker standhaftig prøver å beskytte egg og unger, men likevel ofte ikke klarer å berge dem mot vandalisme. Harmløse skinnangrep fra fortvilte måkeforeldre, som bare har sin egen kropp på et halvt kilo til vern mot mennesker og rovdyr, blir ofte fremstilt som «ondsinna» angrep.  

Dyrene skader oss ikke, de prøver bare å overleve. Det er vi som skader dyrene med vår hensynsløse adferd. Vi trenger inn på leveområdene deres, bygger ned naturen, hugger ned trærne, forsøpler og driver rovdrift på livsgrunnlaget deres. Likevel er det dyrene som er «i veien» for oss og de som må fjerne seg, enda de var der først.

Vi må gi de ville dyrene plass og livsmuligheter. De hører til rundt oss, enten det er i byen, på bygda, på hytta eller ved sjøen. Nå er naturen på sitt skjøreste, alle dyr er opptatt med å ta vare på ungene sine og de fineste og mest oppofrende egenskaper kommer til uttrykk i livet rundt oss. Da bør livet være hellig.

– annonse bottom –