– annonse top –

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, heter det i regjeringserklæringen fra Ap og Sp.

Klimamålene skal nås, heter det og økonomien må innrettes mot å bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Utslippskutt skalbvære kjernen i strategien for vekst, eksport og jobbskaping, heter det.


«For å nå klimamålene er det avgjørende å få på plass tiltak for raske utslippskutt. Det må etableres
ny, grønn industri som kan bidra med løsninger på veien frem mot en karbonnøytral verden innen
2050, og vi må få til effektivt internasjonalt klimasamarbeid, energiomstilling og klimabistand.
Regjeringen skal for inneværende stortingsperiode iverksette tiltak som gir reelle utslippskutt, og
føre en ambisiøs og effektiv klimapolitikk i tråd med målene i Parisavtalen. Innen 2030 skal 55
prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele
økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. Regjeringen vil gjøre Norge til en pådriver for en mer
ambisiøs internasjonal klimapolitikk, med mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5
grader over nivået i førindustriell tid.

– annonse inline –

Regjeringens klimapolitikk skal skape og bevare jobber og sikre rettferdig fordeling, et sterkt
nasjonalt eierskap til naturressurser og et aktivt internasjonalt samarbeid om energi og klima. Vi vil
videreutvikle Norge som en verdensledende, bærekraftig industrinasjon basert på fornybar energi.
Mange av løsningene på klimautfordringene ligger i industrien. Det er menneskene som jobber her,
som skal utvikle og skape morgendagens arbeidsplasser. Det er avgjørende at klimapolitikken er både
effektiv og rettferdig. For å sikre bred oppslutning om klimapolitikken skal omstillingen være sosialt
og geografisk rettferdig og inkluderende. Alle må få mulighet til å ta klimavennlige valg, uavhengig av
økonomi og bosted.

Regjeringen vil sørge for at avgiftssystemet bidrar til en klimaomstilling som er både effektiv og
sosialt og geografisk rettferdig. CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2000 kr frem mot 2030. Det
skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for
særskilt berørte grupper og næringer, og tas hensyn til næringers konkurransekraft. Miljø- og
klimaavgifter skal innrettes sosialt rettferdig og differensieres geografisk der det er mulig og
hensiktsmessig.

Vi skal bruke våre fornybare energiressurser til å skape arbeidsplasser i Norge og sørge for fremtidig
verdiskaping og inntekter til fellesskapet.


Regjeringen vil:

  • Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål påveien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
  • Bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
  • Utvikle effektive ordninger for omlegging av næringstransporten, for eksempel en ny fondsløsning.
  • Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse.
  • Raskt utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien, som kutter utslipp i tråd med Norges klimamål, for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
  • Videreføre Norges klimasamarbeid med EU og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge.
  • Videreføre Norges deltakelse i det europeiske kvotemarkedet, som et av flere virkemiddel for å oppnå vårt overordnede mål for utslippskutt i Norge.
  • Gradvis øke CO2-avgiften på sokkelen.
  • Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.
  • Vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.
  • Invitere partene i arbeidslivet og næringer til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt.
  • Det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.
  • Utvikle bruk av lav- og nullutslippsteknologi som setter fart på den grønne omstillingen i næringslivet gjennom gjensidig forpliktende avtaler, også kalt klimapartnerskap.
  • Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.
  • Ikke innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser.»
– annonse bottom –
Forrige artikkelSlik skal regjeringen forvalte naturen
Neste artikkelIngen oljenedtrapping, men områder skjermes