– annonse top –

– Vi kom til Glasgow i håp om at verdens ledere skulle få på plass tiltak som samsvarer med de mange utfordringene vi står overfor i dag. Det fikk vi ikke. Vi beveger oss litt i riktig retning, men det går altfor sakte, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Hun er glad for at detaljene rundt handel med klimakvoter endelig er på plass, men mener at land ikke har levert verken på utslippskutt eller finansiering.

– Det er helt avgjørende at verdens land følger opp forpliktelsene nasjonalt og iverksetter nødvendige tiltak for å nå både kortsiktige og langsiktige mål. Vi har ikke lenger tid til tomme løfter. Vi må levere, og Norge må ut av fossiløkonomien.

– annonse inline –

Hun mener at opptrapping av nasjonale klimamål innen 2022 er fint, for det som er meldt inn nå holder ikke. Verden er på vei mot en oppvarming på 2,4 grader, og det vil få katastrofale følger for millioner av mennesker verden over. Det må nye og mer ambisiøse utslippsmål til, mener Andaur.

– Det er bra at rike land oppfordres til å doble den økonomiske bistanden til klimatilpasning innen 2025 sammenliknet med hvor mye de ga i 2019, men det burde være en forpliktelse.

Hvordan verden skal håndtere såkalt “tap og skade” har lenge vært et betent tema i FNs klimaforhandlinger. Begrepet dekker både økonomiske og ikke-økonomiske tap forårsaket av klimaendringene, både ting som skjer raskt og plutselig (som en flom eller skogbrann), og ting som skjer over lang tid (som havnivåstigning elle tap av matjord).

– Det som til slutt ble avtalt leverer overhodet ikke på forventningene, sier seniorrådgiver i WWF Inga Fritzen Buan som har vært til stede under klimaforhandlingene i Glasgow.

– Penger til å håndtere tap og skade som følge av klimaendringer har vært hovedkravet fra utviklingslandene, men COP26 har ikke levert annet enn en plan om å holde workshops i 2022. Det blir for dårlig. Flere omtaler vedtaket på “tap og skade” som et svik mot sårbare land og folk.

Regler for kvotehandel på plass

I Glasgow fikk Norge et særlig ansvar for å komme i mål med reglene for markedssamarbeid og handel med klimakvoter – den såkalte artikkel 6 i Parisavtalen.

– Det har blitt forsøkt å finne en løsning på artikkel 6 i flere år, så det er positivt at vi endelig har det på plass, sier WWF i en pressemelding.

Norge gjorde ifølge WWF en solid innsats med å forsøke å tette et av de største smutthullene i regelverket, nemlig muligheten for at både den som kjøper og den som selger en utslippskvote kan telle det som sin utslippsreduksjon.

– Så gjenstår det å se hvordan de nye reglene vil fungere i praksis, sier Fritzen Buan. Hun presiserer at det er avgjørende at markedssamarbeid leverer mer enn det at et land selger utslippskutt til andre land. Det må levere faktiske og ekstra utslippskutt, og i tillegg skaffe til veie penger til klimatilpasning gjennom en avgift per kvote.

Går for utfasing av kull

I slutterklæringen fra Glasgow står det også at landene skal fase ned kull og fase ut ineffektive subsidier til fossil energi.

– Det endelige vedtaket ble mye svakere enn det opprinnelige forslaget som gikk ut på å fase ut kull. Nå er det kun snakk om å fase ned. Det er likevel første gang fossil energi nevnes i et vedtak under klimakonvensjonen, men det vi trenger nå er frister for når utfasingen av subsidier skal skje. Verden bruker enorme summer på å subsidiere fossilnæringen som heller kan brukes på grønn omstilling og klimafinansiering i utviklingsland, sier Karoline Andaur.

Hun mener at også takten for utfasing av olje og gass bør økes.

– Vi må bort fra olje og gass hvis vi skal lykkes i å minske klimarisiko og kutte utslipp. Norge er et av landene som har aller beste forutsetninger for å lykkes med denne omstillingen og må nå slutte å lete etter olje og gass.

Fremhever naturens betydning

For WWF har det vært viktig å få naturforståelse inn i klimakampen. Uten naturens og havenes opptak og lagring av klimagasser ville verden allerede sprengt temperaturmålet i Parisavtalen. En ny WWF-rapport viser imidlertid at hele 92 prosent av landenes nye klimahandlingsplaner inkluderer tiltak mot naturtap.

– Det er fint å se at avtalen fra Glasgow vektlegger den viktige rollen naturen spiller, og at det anbefales at land skal innlemme naturen i sine nasjonale klimaplaner. Stadig flere anerkjenner naturen som klimahelt. Det viser at vi har fått en økt forståelse for at vi trenger mer natur i møte med klimakrisen, sier Andaur.

– annonse bottom –
Forrige artikkelSlik oppsummerer ministeren klimatoppmøtet
Neste artikkelStor utskifting i ledelsen