Færre helnorske ulvehvalpekull født i 2016

ulv ulveflokk rovdyr
Foto: iStock
– annonse top –

Så langt i vinter er det påvist at fire helnorske ulvevalpekull ble født i 2016. Det er to færre enn året før. Samtidig er flere ulver enn før registrert på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.

Høgskolen i Innlandet har laget en foreløpig statusrapport fra vinterens overvåking av ulv i Norge på oppdrag fra Rovdata, melder WWF Norge. Resultatet viser at det hittil er registrert færre helnorske valpekull i 2016 enn året før. Per nå er det registrert 52 ulver som kun lever i Norge, mens mellom 49 og 55 ulver er påvist på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige.

– annonse inline –

At det er totalt færre helnorske ulver enn tidligere, forklares med at flere har fått status som grenseulver fordi de beveger seg på begge sider av grensen.
– Det er gledelig at det er født nye ulvevalpekull i Norge, men den uforutsigbare forvaltningen er en utfordring. Flertallet av medlemmene i rovviltnemndene i region 4 og 5 fattet i fjor høst et lovstridig vedtak om å skyte majoriteten av norske ulver. Heldigvis ble vedtaket omgjort, men slike tvilsomme vedtak bidrar til et unødvendig høyt konfliktnivå, sier rovdyrrådgiver Sverre Lundemo i WWF Verdens naturfond.

Færre ulvevalper i 2016
Den endelige oversikten over valpekullene kommer 1. juni. Den foreløpige statusrapporten viser at det er påvist til sammen fire valpekull i de norske revirene Osdalen, Julussa og Letjenna i Hedmark, og i Aurskog i Akershus. I tillegg er det dokumentert valper i de seks grenserevirene Slettås, Varåa, Juvberget, Skugghöjden, Magnor og Skillingmark.
Slettås har de siste to årene vært regnet som et helnorsk revir, men etter at ulvene ble GPS-merket i vinter er det avdekket at også disse bruker områder på begge sider av grensen.
– På samme tid i fjor var det dokumentert seks valpekull. At det er færre i år enn i fjor, gjør at antallet ulv nå er nærmere det kunstig lave bestandsmålet vi har i Norge, sier Lundemo.

Rekordhøyt antall ulver skutt
I siste lisensjaktperiode som varte fra 1. oktober til 31. mars ble det gitt tillatelse til å skyte 20 ulver utenfor den norske ulvesonen. Det tilsvarer nærmere 22 prosent av alle ulvene som totalt ble registrert i Norge forrige sesong. Totalt 11 ulver ble skutt utenfor sonen i perioden (9 av disse i Hedmark), det høyeste antallet på svært mange år.
– Det blir skutt svært mange ulver i Norge. På utsiden av ulvesonen er ulven nå nærmest fredløs. Dette er utfordrende med tanke på det lave antallet ulv vi har, sier Lundemo.

Hva skjer med Julussa?
Ledertispa i Julussa var Norges genetisk viktigste ulveindivid. Tispa var den eneste ulven i Norge som var avkom etter en helrussisk innvandrer. Når er det uklart hvor den er blitt av. En død ulv som ble funnet med skuddskade i september viste seg å være en yngre ulv fra samme reviret, og denne saken er under etterforskning.
– Ulveflokken i Julussa har vært gjennom mye det siste året, og jeg håper reviret fremdeles er intakt, sier Lundemo

Uforutsigbar forvaltning
Ifølge naturmangfoldloven skal alle arter kunne finnes «i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder». Dette er ikke tilfellet for ulv i Norge. WWF mener det er avgjørende med en vitenskapelig utredning av hvor stor ulvebestanden bør være, slik at denne kunnskapen kan legges til grunn for en forvaltningsplan.
– Norge har i dag et ekstremt lavt bestandsmål som ikke tar utgangspunkt i biologisk kunnskap. Derfor må det utarbeides en vitenskapelig vurdering av hvor stor en delbestand av ulv i Norge må være, og bruke dette inn i en forvaltningsplan for å få en mer langsiktig og forutsigbar forvaltning av dette flotte dyret, sier Lundemo.

– annonse bottom –