NOAH og Norsk Ornitologisk Forening (NOF)men er det er uriktig av Klima- og miljødepartementet å se bort fra dyrevelferd for fasaner og rapphøner

NOAH og NOF klaget tidligere på Miljødirektoratets tillatelser til å sette ut oppdrettede fasaner og rapphøner for jakttrening – til tross for at Mattilsynet ikke kunne klarere om aktiviteten var i tråd med dyrevelferdsloven. Etter svar fra Klima- og miljødepartementet henvender organisasjonene seg til Lovavdelingen.

NOAH – for dyrs rettigheter og Norsk Ornitologisk Forening sender nå et felles brev til Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet med anmodning om å vurdere juridiske spørsmål ved behandling av tillatelser til utsetting av fasan og rapphøne av Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet (KLD).

I brevet argumenterer organisasjonene at KLD har anvendt lovverket feil når de mener de ikke kan avslå søknadene om utsetting kun ut ifra dyrevelferdshensyn, og at det er tillatelseshavere og ikke forvaltningen som må sikre at utsettingene skjer i samsvar med dyrevelferdsloven. Organisasjonene mener det er et grunnleggende prinsipp ved naturforvaltning at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr skal unngås.

– Forvaltningen viser i denne saken at jaktinteresser tillegges all vekt og dyrevernhensyn vurderes som irrelevante. Dette er naturligvis uakseptabelt, og vi henvender oss nå til Lovavdelingen for å høre om naturforvaltningen virkelig har lov til å se bort i fra dyrevelferdsloven, slik de selv mener de kan. Vi befinner oss i en absurd situasjon, hvor det ikke er reell klageadgang på det å utsette disse fuglene for noe som forvaltningen selv tviler på er i tråd med loven, men likevel setter sitt godkjenningsstempel på, sier veterinær i NOAH, Siri Martinsen i en pressemelding.

– At det skal være opp til søkerne selv å vurdere hvordan dyrevelferden skal sikres er lite forsvarlig, ikke minst med tanke på at både Miljødirektoratet og Mattilsynet henviser til kunnskapsmangel rundt dyrevelferden, og hva som faktisk skjer med fuglene etter at de settes fri. I tillegg er risikovurderingen rundt spredning av smittsomme sykdommer, og derav konsekvensene for det naturlig tilhørende naturmangfoldet, så å si fraværende i Miljødirektoratets vurdering av søknadene, uttaler Martin Eggen fra NOF.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har i en fagrapport fra 2017 konkludert i forhold til utsetting av stokkender med at høye tettheter av oppdrettede fugler i det fri kan bidra til negative effekter på ville dyr, større sjanse for spredning av sykdommer og dårlig dyrevelferd for de utsatte dyrene. Denne rapporten er overhodet ikke lagt til grunn ved vurdering av lignende aktiviteter med andre fuglearter – samtidig som forvaltningen har nektet å innhente forskningsgrunnlag om disse fuglene.

– At departementet selv innrømmer at tillatelsene reiser dyrevelferdsmessige problemstillinger, og skriver at man ønsker å se på mulighetene for nye reguleringer, viser at årets tillatelser ikke bør skje med de forutsetningene og den kunnskapen vi har i dag. Når næringsdepartementet Landbruks- og matdepartementet skal være den primære samarbeidspartner, er vi redd verken dyrevelferd eller naturmangfold blir gitt høy nok prioritet, sier Eggen i NOF.

– Ut i fra et dyrevelferdsmessig synspunkt er det lite som skiller det å sette ut hjelpeløse oppdrettede stokkand-unger for å jaktes på, og det å sette ut hjelpeløse oppdrettede fasan- og rapphøneunger for å trene jakthundene. Jakttrening på fugl er først og fremst en aktivitet for underholdning og rekreasjon. Det er forstemmende at bruk av dyr til rekreasjonsformål, i Norge skal veie tyngre enn å hindre dyrs lidelse. Nå håper vi Lovavdelingen kan stadfeste at dyrevelferdsloven også gjelder for KLD, sier Martinsen i NOAH.

LEGG IGJEN SVAR

Vennligst skriv din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her