Dømt for spyling av truede fugler (+)

Foto: Marek Szczepanek (Wikimedia commons)
– annonse top –

Kommunen ble dømt til bot for brudd på Naturmangfoldloven. Les hele dommen her.

Saken begynte med at politimesteren i Finnmark utstedte et forelegg på 120.000 kroner til Hammerfest kommune, men dette ble redusert til 40.000 kroner av tingretten.

Forelegget trådte inn som tiltalebeslutning da tingretten behandlet saken i hovedforhandlingen den 21. januar 2021. Tiltalen gikk ut på at kommunen skal ha brutt naturmangfoldlovens paragraf 75, andre ledd, med henvisning til lovens paragraf 15 første ledd andre punktum. Påstanden er at kommunen skal ha påført viltlevende dyr og deres reir unødig skade eller lidelse.

– annonse inline –

– Overtredelsen er grov fordi det legges særlig vekt på at den har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, om skaden på naturmangfoldet må anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak, mener påtalemyndigheten.

Spylte vann på krykkjereir

Straffesaken mot Hammerfest kommune ble åpnet på grunnlag av at kommunen brann- og redningsvesen ifølge politiet i slutten av mai 2020 spylte «vann mot reirene til en flokk krykkjer som hadde tilholdssted på taket til biblioteket. Som følge av spylingene ble reirene spylt ned på bakken og derav ødelagte. Overtredelsen anses om grov da krykkjer er en truet, herunder rødlistet, måkeart og spylingen fant sted midt i hekketiden», som det heter i tiltalebeslutningen.

Rådmann Leif Vidar Olsen møtte på vegne av kommunen, og erklærte seg ikke skyldig. Fire vitner ble avhørt, og aktor la ned påstand om 120.000 kroner i bot og 10.000 kroner i saksomkostninger. Forsvaret la ned påstand om frifinnelse, eller at tiltalte ble ansett på mildest måte.

Kraftig reduksjon

Rettet bestemte seg for å redusere bota fra 120.000 til 40.000 kroner. Saksomkostningene ble halvert til 5.000 kroner. Hammerfest tingrett viser i dommen til at krykkjer i flere år i hekketiden har bygget reir på tak i Hammerfest sentrum, blant annet på biblioteket, som eies av kommunen. Fuglene på takene medfører problemer, blant annet med støy og fugleskitt. Sensommeren 2020 telte kommunen 195 Krykkjer i kolonien på taket av biblioteket.

Satte opp strømgjerde

I dommen viser retten til at kommunen i tidligere år har forsøkt å få kolonien til å flytte fra taket på biblioteket, blant annet ved å sette opp strømførende tråder på taket, ved å legge ut etterlikninger av døde krykkjer mv. I år planlegger kommunen å sette opp et nett over taket. Krykkjene er trekkfugler, og kommunen har iverksatt tiltakene før eller idet fuglene kommer til taket.

Tingretten viser eller til at kommunen i 2019 og 2020 innhentet bistand av brannvesenet til å spyle taket på biblioteket daglig. I 2020 startet spylingen den 20. april og siste dag taket ble spylt var den 28. mai. Formålet med spylingen var å få krykkjekolonien til å bygge reir et annet sted enn på biblioteket.

Brudd på Naturmangfoldloven

I Naturmangfoldlovens paragraf 15 heter det at «Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.»

Dette har vært tema for retten, som viser at det i tingretten ikke har vært ført bevis for at noen av krykkjene ble skadet, eller har lidt, som følge av spylingen. Det retten derfor måtte ta stilling til var om kommunen har skadet krykkjenes «reir».

– Det er på det rene at brannvesenet spylte bort materiale krykkjene hentet opp på taket for å bygge reir av, og påbegynte reir. Det er på det rene at dette ble gjort forsettlig. Det er ikke noe som tilsier at fullførte reir ble spylt bort. Kommunen anfører at bestemmelsen bare rammer skade på ferdige reir, og ikke skader på reir som fuglene er i ferd med å bygge. Påtalemyndigheten anfører at også reir under bygging er reir i bestemmelsens forstand, sier retten.

Omfatter uferdige reir

En naturlig språklig forståelse tilsier etter rettens syn at også reir fuglene er i ferde med å bygge, omfattes av bestemmelsen. Etter rettens syn støttes dette av lovens forarbeider, Ot.prp.nr.52 (2008-2009) side 385, der det fremgår at:

«Begrepene reir, bo eller hi omfatter ynglesteder. Om begrepene også omfatter hvilesteder, må avgjøres konkret.»

– Reirbyggingen skjer på yngelstedet, og stedet der fuglene bygger reier er mer permanent enn hvilesteder, som også kan omfattes etter en konkret vurdering. Videre legger forarbeidene opp til en utvidet forståelse, ved at også noe større og ikke klart avgrensede område kan falle inn under bestemmelsen, skriver retten i dommen.

Retten viser for øvrig til følgende i forarbeidene: «Et mindre, avgrenset område vil lettere omfattes enn et større område der avgrensingen er uklar. Bestemmelsen kan f.eks. innebære at trær hvor vilt har sitt reir i yngletiden ikke hogges unødig, eller at en vannforekomst som er tilholdssted for stor salamander ikke nedbygges.»

– Retten legger etter dette til grunn at bestemmelsen i tillegg til ferdige reir, også omfatter reir fuglene er i ferd med å bygge. Retten finner derfor at det forsettlig ble spylt bort reir i bestemmelsens forstand. Når reirene ble spylt bort, så ble reirene skadet i lovens forstand. Spørsmålet er om reirene ble skadet unødig.

Medfører plager

Retten sier videre at det kan være nødvendig å fjerne reir fra tak. Dersom det for eksempel oppstår akutt skade på taket, som må utbedres, kan det tenkes å være nødvendig å fjerne reirene. Det vises til at krykkjekoloniene på takene i Hammerfest sentrum medfører plager, i alle fall i form av fuglemøkk og støy. Dette kan tilsi at spylingen var nødvendig. Kommunen hadde også forsøkt alternative tiltak, uten at kolonien flyttet, og det må være et visst rom for å forsøke mulige fremgangsmåter for å få flyttet kolonien, sier retten i dommen.

– På den annen side, så forsøkte kommunen å flytte kolonien ved spyling også i 2019, uten at det førte frem. Kommunen hadde derfor relativt god indikasjon på at spyling ikke fungerte etter hensikten. At kommunen spylte så lenge som i en måned og ti dager, før de avbrøt forsøket, gav også god indikasjon på at forsøket ikke førte frem, og at spylingen av reirene således var unødvendig. Videre er det etter rettens syn grunn for å tolke hva som er nødvendig noe snevrere for en sterkt truet art, som krykkjer. Etter en helhetsvurdering av behovet for å flytte kolonien, og kommunens handlemåte, er retten kommet til at det var unødig av kommunen å spyle bort reirene i alle fall i mai 2020.

Ingen grov overtredelse

Kommunen var ifølge politimesteren i Hammerfest tiltalt for grov overtredelse. Retter påpeker innholdet i naturmangfoldslovens paragraf 75, andre ledd om at strafferammen kan forhøyes ved grov overtredelse, som det heter i loven:

«Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, legges særlig vekt på om den har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, om skaden på naturmangfoldet må anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak.»

– Samtlige vitner forklarte at straks etter at brannvesenet hadde spylt taket, så startet fuglene igjen å samle materialer opp på taket og bygge reir igjen. Natur- og miljøfaglig rådgiver i kommunen, Tom Eirik Ness, forklarte at de avbrøt spylingen fordi krykkjene ville behøve resten av sommeren til yngling. Han forklarte videre at det ved telling senere på sommeren var 195 krykkjer på bibliotektaket, og at dette var både voksne og unge fugler. Han forklarte også at krykkjene er hardføre fugler. Retten finner det derfor ikke bevist at spylingen av taket har skadet bestanden, eller voldt fare for skade på bestanden.

Statsforvalteren tok feil

Retten vurderte også graden av skyld, og slår fast at kommunen fjernet krykkjene med hensikt og at målet var at de skulle etablere seg et annet sted.

– At krykkjer er en sterkt truet art, er noe som taler for at tiltaket var grovt. På den annen side, så finner retten det ikke bevist at spylingen av reirene fikk noen negative konsekvenser for enkeltfugler eller bestanden. Videre legger retten til grunn at kommunen både hadde kompetanse og fokus på de dyrevelferdsmessige sidene av tiltaket. Retten legger også til grunn at Ness var i kontakt med daværende fylkesmann, og fikk opplyst at det var lov å spyle bort reir som fuglene var i ferd med å bygge. Retten mener at villfarelsen om rettsregelens omfang var uaktsom, jf. straffeloven § 26, da retten finner det klart at også reir fuglene er i ferd med å bygge er reir i bestemmelsens forstand. At kommunen har fortatt undersøkelser også om lovmessigheten av tiltaket, er imidlertid uansett et moment som er med på å redusere kommunens skyld.

Hammerfest tingrett poengterer at kommunen avbrøt tiltaket, med det resultat at fuglene ynglet også sommeen 2020 på taket av biblioteket. Retten kom fram til at forholdet ikke var grovt.

Straffen

Aktor i saken, politiinspektør Thomas Eliassen Darell, hadde i retten lagt ned påstand om 120.000 kroner i bot. Retten viser til at dette var ut fra om det var snakk om domfellelse for grov overtredelse av naturmangfoldloven.

– Retten er enig i straffeforslaget, om overtredelsen hadde vært grov. Retten er imidlertid kommet til at overtredelsen ikke var grov, slik at straffen må reduseres. På bakgrunn av det retten har lagt til grunn om kommunens handlemåte, handlingsalternativ, skyld, villfarelse om omfanget av regelen mv, er retten kommet til at kommunen skal dømmes til å betale kr. 40 000,- i bot.

Hammerfest kommune ble også dømt til å betale sakens kostnader, men dette ble av samme grunn redusert fra 10.000 kroner til 5.000 kroner.

– annonse bottom –