Dette skjedde under ulvesaken i Oslo tingrett

Foto: Pixabay

Organisasjonene, staten, jegerne og vernere må vente i en til to uker før avgjørelsen i Oslo tingrett foreligger.

Regjeringen vedtok rett før jul at fire ulveflokker i ulvesonen kunne skytes. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ville følge anbefalingene fra rovviltnemnda mest mulig, og lot deres syn skinne igjennom da tillatelsen ble gitt.

Organisasjonene NOAH, WWF og Foreningen Våre Rovdyr meste at vedtaket kunne være ulovlig. De begrunnet dette med at en lignende sak der organisasjonene gikk medhold i tingretten, ikke er er avgjort før behandlingen i lagmannsretten er ferdig. Fordi de mener vedtaket, mens de venter på avgjørelsen i den andre saken, kunne være ulovlig – gikk organisasjonene til tingretten med krav om såkalt midlertidig forføyning. Dette fikk organisasjonene medhold i rett før nyttår. Resultatet ble at Oslo tingrett mente at ulvejakta ikke kunne iverksettes før etter en nærmere gjennomgang av saken. Det skjedde i Oslo tingrett torsdag 13. og fredag 14. januar.

– Det er absurd at ideelle organisasjoner må gå til retten for å sørge for at regjeringen holder seg innenfor lovverket. Vi kan ikke ha en forvaltning som balanserer på en knivspiss i forhold til lovlighet, og hvor truede dyr skytes gjennom vedtak som risikerer å bryte loven, har NOAH uttalt denne uka.

Absurd at ideelle organisasjoner må gå til retten

Siri Mortensen i Oslo tingrett

Ville skyte 25 ulver

De viste til at regjeringen ville skyte 25 ulver i ulvesonen, som er opprettet for å beskytte ulvene, samtidig som det kun finnes 34 til 38 ulver som hele tiden holder seg i Norge. Ulvene i Hornmoen, Rømskog, Bograngen og Slettås skulle skytes, men det mente organisasjonenes ville være ulovlig i forhold til en tidligere dom i tingretten.

I denne ukas rettsmøte i Oslo tingrett fikk partene mulighet til å legge fram sine synspunktet knyttet til den planlagte ulvejakta i ulvesonen. Siden dette ikke er en ordinær rettssak, men et rettsmøte som skal vurdere om midlertidig forføyning fortsatt skal gjelde eller ikke, er det begrenset tid til å legge fram fakta og synspunkter i løpet av to dager.

Den første dagen av rettsmøtet ble benyttet av advokatene til NOAH, WWF og FVR. De hevdet at vedtaket fra før jul 2021 var svært likt vedtaket om skyting av Letjenna-flokken i 2019, som Oslo tingrett har dømt ugyldig.

Folk liker ikke ulv

Staten framførte på sin side sine juridiske synspunkter i saken, og la vekt på konflikten rundt ulv, at folk ikke liker ulv og at skyting av ulv derfor er konfliktdempende.

(saken forsetter under bildet)

Leder Siri Martinsen i NOAH holdt dessuten et partsinnlegg på vegne av NOAH, WWF og FVR. Hun viste til at ulven er blant de mest truede pattedyr, at den er kritisk truet og har ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge.

– Likevel opplever vi at staten i stadig større grad gjør vedtak om å skyte ulv som om det å holde ulven nede på kritisk truet nivå på rødlista er selve målet – og dette skjer innenfor de 5 prosent av Norge som er ulvesonen, hvor ulven faktisk skal være særlig vernet og prioritert. Det mener vi er alvorlig fordi det uthuler hele meningen med både den norske naturmangfoldloven og den internasjonale Bernkonvensjonen, og skader naturmangfoldet i Norge, sa Martinsen.

Gjør ulovlige vedtak

Hun mente at staten gjør ulovlige vedtak, noe som gjorde at NOAH gikk til sak mot Saten over Letjenna-vedtaket i ulvesonen i 2019.

– Vi fikk medhold av tingretten 9. juli 2021 i at det vedtaket var ugyldig og at staten ikke forholdt seg til den høye terskelen for unntak fra strengt vern som skal beskytte ulven innenfor ulvesonen, sa hun, og understreket at vedtaket i desember også kunne være ulovlig.

– Samtidig er det mer dramatisk da hele 25 ulver i fire flokker risikerer å bli skutt som følge av et potensielt ugyldig vedtak. En midlertidig forføyning er den eneste måten vi kan unngå at disse flokkene blir borte for alltid og at de blir skutt på grunnlag av noe som viste seg å være et ugyldig vedtak. Særlig det at det gjelder et kritisk truet dyr på norsk rødliste og at det er irreversibelt å ta livet av disse dyrene, gjør at vi mener det er ekstra viktig at staten nå må vente på den rettsprosessen som tross alt er pågående.

(saken forsetter under bilder)

Foto: Pixabay

Går ikke i skogen

Utmarkskommunenes Sammenslutning førte en ordfører fra Senterpartiet som vitne. Han sa til retten at folk ikke går i skogen på grunn av ulv. Slektningene hans plukker ikke sopp eller bær lenger. Han sa dessuten at han ikke ville la barna leke i sandkassen av frykt for at de blir spist av ulv. Vitnet viste blant annet til at ulver i dyrehager har drept mennesker.

Fredag var det forsker Ketil Skogan fra Norsk institutt for naturforskning, som vitnet for NOAH, WWF og FVR.

Ifølge en artikkel på hjemmesiden til NOAH beskrev han at store deler av folk i ulvesonen setter pris på ulven, og at det ensidige bildet om at lokalbefolkningen «ivaretas» av skyting derfor ikke stemmer. Han forklarte at Norge ikke har tiltak som kan bidra til konfliktdemping eller sameksistens. Han mente at det brukes argumenter der «felling av ulv» skal være konfliktdempende.

Skyting ingen løsning

Da Miljødirektoratet vitnet på vegne av staten viste de til Stortingets tidligere beslutning om bestandsmål på tre helnorske ynglinger. Det gikk fram at innvandrende ulver ofte kommer inn i området etter skyting, og at skyting derfor ikke er noen varig løsning.

Ifølge NOAH ble Miljødirektoratet spurt om det ikke ville bli mye mer ulv dersom man ikke skulle skyte de fire flokkene i år. Representanten svarte at det trolig ville ligge på samme nivå som man har hatt de siste årene.

Exit mobile version