Tidligere mangeårig leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, har forlatt sin rolle som tidligere rovdyrverner.
Nå vil han åpne opp for mer rovdyrslakt enn det dagens allerede svake lovverk tillater.
Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV og tidligere leder av Naturvernforbundet, mener det er på tide å justere lovverket knyttet til nødverge ved angrep fra rovdyr.
– I synet på nødverjeparagrafen har jeg endret mening de siste årene. Åpenbare nødvergehandlinger må bli frikjent i retten, sier Haltbrekken til Nationen.
Han viser til en dom i lagmannsretten der en reineier ble dømt for drap på ei bjørnebinne og to bjørneunger. Selv høyesteretts kjæremålsutvalg støttet lagmannsrettens dom, og nektet saken behandlet i Høyesterett. Det er derfor utvilsomt at domstolene har behandlet saken riktig ifølge gjeldende juss.
Haltbrekken, som representerer SV på Stortinget, mener på sin side at dagens lovverk innen nødvergeretten er for dårlig. Han vil derfor arbeide for å svekke lovverket, slik at det skal bli som i gamle dager, der bøndene selv kunne avgjøre om de skulle skyte eller ikke. Haltbrekken omtaler ikke bjørnens venestatus i Norge, men mener altså at det var riktig å skyte ei bjørnebinne to to av ungene hennes ulovlig.
– Jeg har lest dommen. Jeg er ikke jurist, men jeg mener han burde blitt frikjent. Dette var nødverge, sier Haltbrekken.
I dommen legges det til grunn at bjørnene hvilte seg da de ble skutt, men at de sannsynligvis ville ha fortsatt å jakte og drepe rein i løpet av få timer. Dette er likevel ikke nok for å oppfylle kravet om «umiddelbart forestående angrep», som naturmangfoldloven krever.
Et alvorlig spørsmål om tid
Haltbrekken peker på en grunnleggende utfordring i tolkningen av nødverge.
– Hva er egentlig umiddelbart forestående? Ti minutter, én time, to timer? spør han.
Krever lovendring
Haltbrekken understreker at hans mål ikke er å overprøve domstolene, men å endre lovgrunnlaget for fremtidige saker.
– Jeg er ikke jurist, og jeg kan ikke endre dommen. Men jeg kan bidra til å endre loven som ligger til grunn for slike dommer, sier han til avisen.






