Mer miljøgift i isbjørn og fjellrev – spesielt høyt i næringskjeden

isbjørn arktis polarinstitutt
Foto: Jon Aars, Norsk poliarinstitutt

Forskere ved Norsk polarinstitutt har funnet økende nivåer av miljøgifter hos isbjørn og fjellrev. Nivåene er spesielt høyt blant dyr som har en marin diett og spiser byttedyr høyt oppe i næringskjeden.

Miljøgiftene er såkalte perfluorerte miljøgifter (PFAS), samt pefluorooktasulfonate (PFOS), melder Norsk polarinstitutt.

Nivået av noen av disse stoffene er like høye i isbjørn som i mennesker som bor i nærheten av verdens største PFAS-fabrikker i Kina. Dette viser en studie utført av forskere ved Norsk Polarinstitutt.

Studien omfatter 192 isbjørner og 113 fjellrever som er fanget i Svalbard-området i perioden 1997-2014. Forskerne har sett på tidstrender av PFAS med fokus på spisevaner og mattilgang. Studien viser at jo mer tilgang dyrene hadde til marine byttedyr, jo større mengde miljøgifter hadde de i kroppen.

Havis har betydning

– Mengden av miljøgifter henger også sammen med sjøis. Jo mer tilgang på sjøis, jo høyere nivåer av PFAS har dyrene. Vi fant lavere nivåer av PFAS hos fjellrever som hadde stor tilgang til reinsdyrkadaver. Det vil si at de spiser dyr som holder til på land, forteller forsker innen økotoksikologi, og førsteforfatter av studien, Heli Routti, ved Norsk polarinstitutt. Av andre stoffer som perfluoroalkyl karboxylater, har nivåene i isbjørn og fjellrev økt med 2-4 prosent per år. Dette produseres i store mengder i Asia, og forløperne til dette stoffet produseres i store mengder flere steder i verden.

På instituttets nettsider skriver de om en kompleks utslippshistorie. Stoffene det er snakk om har en kompleks utslippshistorie. Fram til 2001 ble stoffer som PFOS produsert i store mengder i den vestlige verden, av produsenten 3M. 3M utfaset imidlertid produksjonen frivillig. PFOS-produksjonen ble så startet opp i Kina, men i lavere mengder.

– I 2009 ble slike stoffer listet i Stockholmskonvensjonen, og det er derfor restriksjoner på produksjon av dette, sier Routti.

PFOS finner man for eksempel i tekstiler, rengjøringsmidler, maling, lakk, teflon, brannslukkingsmidler og offshorekjemikalier.

PFAS har også skiftet fra å bli produsert i Vesten til å bli produsert i Kina, og andre stoffer som ikke er regulert, produseres nå i økende mengder.

Hav- og luftstrømmer

Selv om Arktis er langt unna industrielle områder, så blir disse stoffene brakt hit med hav- og luftstrømmer.

– Det europeiske Arktis er utsatt for miljøgifter fordi disse områdene i stor grad er utsatt for hav- og luftstrømmer. Dermed blir miljøgifter fra industriområder og jordbruk lengre sør på kloden, brakt hit. Slike stoffer brytes ikke ned og blir borte, men ender til slutt opp i Arktis, sier Routti.

Øverst i næringskjeden

Årsaken til at isbjørnen igjen får så mye miljøgifter i seg, er at de troner øverst i næringskjeden i Arktis. Jo høyere opp i næringskjeden et individ er i et økosystem, desto høyere blir konsentrasjonen av et stoff. Konsekvensene er at det kan bli giftige konsentrasjoner av miljøgifter i rovdyr som er på toppen av næringskjeden. Isbjørn er en av de mest forurensede artene på jorda.

Etter at «3M» stoppet produksjonen av PFOS i 2001-2002, har nivåene i isbjørn og fjellrev gått ned med 9-14 prosent per år, men siden 2009 har PFOS-nivåene vært stabile. Trolig på grunn av at miljøgiftene kontinuerlig blir transportert med havstrømmene.

Studien viser også at isbjørnen spiser mindre marint enn den gjorde ved tusenårsskiftet. Men disse endringene i diett har ikke så mye å si for nivået av PFAS.

Fakta om PFAS og PFOS

  • Perflouralkylerte stoffer (PFAS) er samlebetegnelsen på en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder perflourstrukturer.
  • Innenfor denne gruppen finnes de svovelholdige forbindelsene med karbonkjedelengde på åtte, de såkalte perfluoroktylsulfonat (PFOS) forbindelsene, som kanskje er den gruppen det har vært mest fokus på.
  • PFOS-forbindelser har vært benyttet i ulike industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Verdensproduksjonen i dag er cirka 9000 tonn per år. Forbindelsene brukes for eksempel i rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, poleringsmidler til gulv, impregneringsmidler for tekstiler og sko, brannslukkingsmidler, offshorekjemikalier, biocider og fotokjemikalier.
  • PFOS er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden, inkludert marine pattedyr i arktiske områder (Spitsbergen). Studier viser at PFOS-forbindelser brytes svært vanskelig ned i naturen, og kan bioakkumuleres i mennesker og dyr.
  • Studier har vist at PFOS er giftig for vannlevende organismer.
  • Enkelte PFAS og PFOS-relaterte forbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og den reviderte Obs-listen.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here